Blogg

3. des, 2017

Professor Terje Tvedts nye bok: ”Det internasjonale gjennombruddet”, om nyere norsk historie, har vakt stor oppsikt. Hans begrep ”Det humanitære politiske kompleks” er treffende. Han beskriver et sammensurium av felles globale maktinteresser: politiske partier, spesielt SV, men også Høyre i Norge, internasjonale hyper-kapitalister (Soros, Gates, Zuckerberg) og internasjonalt hjelpearbeid, også i FN. En sammenbindende interesse her er ”filantropi”.

Norsk montessoriforbund (NMF) kan se ut til å ha blitt en del av dette komplekset. Kan dette forklare en ny kurs i norsk montessoribevegelse de siste årene?

1) Nylig ble ”Montessori 2030” vedtatt som overordnet mål for norske montessoriskoler i handlingsplanen: 2017-19. I Montessori 2030 heter det bl a: ”A centennial before the UN and the entire world agreed on a set of very ambitous, but crucial goals to save humanity, Maria Montessori built her pedagogical principals and philosophy on the same vision.”. Flere montessoriskoler er blitt FN-skoler. Er montessoripedagogikken blitt underordnet en politisk ideologi, og er montessoriskolene i ferd med å bli en del av det: ”Humanitære politiske kompleks”?

2) Styreleder Ingrid Stange i NMF er også leder av: ”Partnership for Change”. De driver globalt med sosial innovasjon ut fra et prinsipp om at det er ingen motsetning mellom kommersiell forretningsdrift og sosialt hjelpearbeid. Hun har forbindelse også med flere av storkapitalistene og politikerne nevnt over. Hun betegner seg i likhet med disse som filantrop.

3)  Montessoriskolene i Drammen og Stavanger drives av selskaper styrt av sentrale personer i den norske delen av den islamistiske Gülen-bevegelsen. Også Gülen-bevegelsen er opptatt av filantropi.

NMF synes å ha gått fra å være en frivillig, ideell organisasjon som skal tilrettelegge for montessoripedagogikk i Norge til å bli politisk pengemaskin, et redskap for styrelederen og hennes personlige, globale filantropiske ambisjoner. Å ha varemerket ”montessori” og nærmere 100 norske montessoriskoler i ryggen, er da ikke så dumt. Spørsmålet er: Er de norske montessoriskolene, og foreldrene som sender barna sine på montessoriskoler rundt om i landet, klar over hva som foregår?

27. nov, 2017

Hver høst kommer en oversikt over hvor mange elever som ikke har møtt på skolen. I år er  tallet 200 (Udir).  Vil det også i år, så bare være tyst?  Elever som ikke møter på skole later til å være et "ikke”-tema. Er fenomenet for politisk ukorrekt. Er myndighetene redde for å vise en manglende oversikt?  

 Veksten i elever utenfor skolen kan føre til at vi får en ny diskusjon om det skal være grunnskoleplikt i Norge og ikke den friere opplæringsplikten, som gjelder i dag, med retten til foreldre å gi sine barn hjemmeundervisning (HU). En demokratisk rett som har vært der siden den første skolelov i 1739. Tilsvarende opplæring kan også være noe mer enn HU.

 I 10 år fram til  2015 var det en sprik på over 1000 mellom antall barn bosatt i Oslo i opplæringspliktig alder (6-15 år) (SSB ) og antall elever Oslo-skolen (Oslo kommune).  Dette kan ha vært en ”teknisk” feil. I år er spriken borte. Vi får håpe at SSB beholder sin evne til å gi korrekte tall om skole og samfunn.

 Grunnskoleelever som ikke møter på skolen kan (2017) deles i tre:

1) Elever som får lovlig (HU) med tilsyn fra kommunen. Det er registrert  179 HU-elever i 2016/17 (Udir), en økning på 50% siste året.

2) Elever som er registrert på skoler, men ikke er der, altså 200 høsten 2017. Dette kan være barn som har en ok skolegang i et annet land. Skrekkversjonen er norske barn som sendes til brutale koran-skoler, f eks i Somalia. Det kan også være barn som er i Norge og har en ulovlig form for HU, eller ikke får noe grunnskoleopplæring i det hele tatt.

3) Barn som forsvinner fra asylmottak. Nrk oppgir tallet 443 i år. Barn i asylmottak i opplæringspliktig alder (6-15 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Her er nok sannsynlighet høy for at det er mange barn uten noen formell opplæring.

Den store endringen  i HU i USA 2012-16 er økningen på 70% av latin-amerikanske, fattige HU-ere, hvor foreldrene kan lite engelsk. Forklaring på dette kan være ut i fra en”pull”-faktor (dragning mot): De søker til online-skoler, som regnes som HU. Da kan de i stor grad få opplæringen på sitt morsmål, spansk. Disse elevene kan også være ulovlige innvandrere. Men valget av HU for slike elever kan også være et ”push”-valg (dyttes mot). De presses ut av offentlige skoler, fordi de er "dyre" elever. Både offentlige og privat skoler anbefaler dyre elever online-skoler for å slippe unna store utgifter til spesialundervisning.

Bruk av online-teknologi i skolen er i vekst. Dette er en del av framskrittet, med klare fordeler. Utviklingen gjør skolen mer fleksibel, men også begrepet skole mer diffust og åpent. I Norge opprettholdes f eks enkelte grendeskoler ved kombinasjon av undervisning online og fra sentralskolen.

HU-ere er storbrukere av undervisningsprogrammer online. I USA ser kombinasjonen skole/HU/online ut til å være i vekst. Dette kan gi vekst i den pedagogiske ”underverden”, både som ”pull” og ”push” fenomener.

Hva så med veksten av barn som ikke er på skolen i Norge. Noen av disse, ofte middelklassebarn, velger HU av prinsipielle grunner, religiøse eller pedagogisk (unschooling). Disse er typiske ”pull”-elever. Men når skolenes økonomi blir stadig mer presset, vil da antallet ”push-elever, utenfor skolen, øke?

 Mer enn noen gang er skolens oppgave å ivareta samfunnsfellesskapet. De aller fleste barn i opplæringspliktig alder bør være i den offentlige grunnskolen. Men det utdanningspolitiske idealet om en skole for alles avvik fra virkeligheten øker. For barn som blir mobbet på skolen er HU en nødrett. HU og annen "undergrunns"-pedagogikk er turbulens på skolens endeflate. Utfra kaoset kan det også komme pedagogisk nytenkning og nye pedagogiske miljøer. Lovens begrep om: "tilsvarende opplæring" kan åpne for noe mer enn HU, og bør fortsatt være en demokratisk rett.

 

 

3. sep, 2017


Sometimes education research can offer an original "finding" of general interest. New Russian research on home education concludes: "If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling".


 Is it then an advantage that home and school practice different pedagogies?

The research conclusion up to now is the opposite: It is an advantage for children to have the same pedagogy at home and at school. This is why cultural middle class children, with liberal upbringing at home, perform well in open unstructured school landscapes, and working class children, it is best when school, like the home, has a clearly structured pedagogy, it is believed.

The new research turns this on the head: School and home work best when they are different and complement each other pedagogically. Not when they are pedagogically alike. The traditional (structured) school works best when parents at home practice liberal unstructured pedagogy, and vice versa.

Two pedagogic strategies in home education (HE) illustrate the point. 1) Christian conservative HEs provide structured pedagogy, in order to counteract the boundless liberal education they believe applies in public schools. 2) Alternative lifestyle HEs, on the other hand, use an open unstructured pedagogy (unschooling) to counteract a public school they believe is under the control of the government's structured pedagogy.

For example, the hypothesis of opposite pedagogies seems to be applicable to ADHD children. ADHD can be linked to boundless parenting strategies. Such children often benefit from structured pedagogy at school.

Modern children, who have an unstructured upbringing at home, will then do the best in a school with structured pedagogy.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in_Russia_and abroad.
Journal_of_Modern_Foreign_Psychology_ _
2017  Vol 6  no 2.

 

 

2. sep, 2017

Noen ganger kan utdanningsforskningen by på et orginalt "funn", med allmenn interesse. Ny russisk forskning på hjemmeundervisning konkluderer med: “If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling”

Er det da en fordel at hjem og skole praktiserer forskjellig pedagogikk?

Den opparbeidete konklusjon er motsatt: Det er en fordel for barn å ha samme pedagogikk hjemme og i skolen. Det er derfor kulturelle middelklassebarn, med en ustrukurert pedagogikk hjemme, greier seg bra I åpne ustrukturerte skolelandskap og arbeiderklassebarn gjør det best når skolen, som hjemmet, har en synlig strukturert pedagogikk, mener man.

Den nye forskningen snur dette på hodet: Skole og hjem samarbeider best når de er forskjellige og utfyller hverandre pedagogisk. Ikke når de er pedagogisk like. Den tradisjonelle (strukturerte) skole fungerer best når foreldrene hjemme praktiserer en liberal ustrukturert pedagogikk, og omvendt.

To pedagogiske strategier i hjemmeundervisning (HU) illustrerer poenget. 1) Kristen konservative HU-ere gir strukturert undervisning, for å motvirke den grenseløse liberale pedagogikken de mener gjelder I den offetlige skole. 2) Alternativ livstils HU-ere anvender, motsatt, en åpen ustrukturert pedagogikk (unschooling) for å motvirke en offentlig skole de mener er gjennomstyrt av myndighetenes strukturerte pedagogikk.

Hypotesen om motsatte pedagogikker, ser f eks ut til å kunne gjelde ADHD-barn. ADHD kan kobles til grenseløse foreldrestrategier. Slike barn profiterer ofte på strukturert undervisning I skolen.

Moderne barn, som hjemme har en ustrukturert oppdragelse, vil da gjøre det best i en skole med strukturert undervisning.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in Russia and abroad._
Journalof Modern_ Foreign Psychology
2017. Vol. 6,no. 2_p_p_7_2-8_

10. aug, 2017

Montessoribevegelsen i Norge går for tiden gjennom en dramatisk forandring, en globaliseringsprosess. Blir det i det hele tatt noe opprinnelig montessoripedagogikk igjen i montessoriskolene?

 Styret i Norsk Montessoriforbund (NMF) har nylig vedtatt at Waterpark Montessori, den institusjonen som gjennom to tiår har utdannet flest montessorilærere i Norge, nå må skaffe seg såkalt MACTE-akkreditering innen to år. Hvis ikke mister de Norsk Montessoriforbunds godkjenning for utdanning av montessorilærere.

Sakset fra NMFs nettside: ”Styret i NMF har vedtatt følgende (gjelder fra 1.juni 2017): ”Tillatelse til å bruke Læreplanen for Montessoriskolen blir kun gitt til nye skoler som kan dokumentere at minst 50% av undervisningspersonalet har montessoriutdanningen sin fra MACTE-godkjente utdanningsinstitusjoner, AMI-utdanning eller 60 stp formell videreutdanning i montessoripedagogikk.Hvis Waterpark Montessori ikke har oppnådd MACTE-godkjenning innen høsten 2019, vil NMF ikke lenger anerkjenne og godkjenne utdanning fra Waterpark.”

Hvem har gitt styret i NMF retten til å fatte slike vedtak? I hvert fall ikke landsmøtet i NMF. Etter hva jeg erfarer, er montessorilærere i Norge svært fornøyd med utdanningstilbudet hos Waterpark Montessori. AMI-utdanningen finnes ikke i Norge.

Andre vedtak i NMF-styret går i samme retning:

1. Nye montessoriskoler skal nå måtte søke NMF om tillatelse til å bruke montessorilæreplanen før de søker i Utdanningsdirektoratet. Denne læreplanen er utviklet av grasrota i montessoribevegelsen gjennom de siste to tiår på dugnadsbasis, innsats fra mange lærere, skolesøknader og innbetalte kontingentinntekter til NMF. NMF har hatt en koordinerende rolle for å lette prosessen med godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Nå har styret i NMF tatt fullt eierskap til læreplanen, har en gatekeeper-funksjon og truer med å trekke skolenes tillatelse til å bruke planen, hvis skolene ikke gjør som styret ønsker. Montessoriskolene betaler 0.6 % av statstilskuddet inn til NMF for å få bruke planen. Det gir NMF rundt 3.5 millioner kroner i kassa hvert år. I følge styreprotokoller som har ligget ute på NMFs nettsider, men som de siste dagene er fjernet, har styret bevilget seg en rekke dyre utenlandsopphold og studieturer, blant annet har hele styret og de to ansatte vært på konferanse i Praha i sommer. Nestlederen i styret i NMF er allerede offisielt tilknyttet et MACTE-akkreditert montessorilærerinstitutt i Praha.

2. Nye montessoriskoler må nå sende sine ansatte på to ulike kurs hos NMF, som NMF-styret har bestemt at skal være obligatoriske. Dette kaller styret for ”kvalitetsutvikling”. Sakset fra NMFs nettside:Som et steg i kvalitetsutvikling vil NMF fra høsten 2017 innføre krav om obligatorisk opplæring for de som ønsker å starte opp en montessoriskole.”De nystartede skolene må selv betale for reise og opphold, i tillegg til kursavgiftene til NMF.Spørsmålet er: Sitter NMF-styret eller de to ansatte på Oslo-kontoret på noen form for sertifiseringskompetanse?

Styret i NMF tilriver seg en nærmest enerådende makt og kontroll over montessoriskolene, som betaler til forbundet i dyre dommer for tjenester de selv har utviklet.

MACTE-byrået drives tett opp til det amerikanske montessoriforbundet, AMS. Den offisielle hensikten er internasjonal sertifisering av montessorilærere og heving av kvaliteten i montessoriutdanningen. ”MACTE” er blitt nærmest et mantra, men det fremstår som svært uklart hva det egentlig er. Styret i NMF arbeider aktivt for at også Utdanningsdirektoratet skal kreve MACTE-akkreditering. I et høringssvar sendt inn til Utdanningsdirektoratet som omhandler endringer i forskrift til friskoleloven, våren 2016, presenterer NMF-styret MACTE-akkrediteringen, og ber direktoratet om å pålegge montessoriutdanningsinstitusjoner i Norge slik akkreditering. Dette høringssvaret ble, etter hva jeg erfarer, sendt inn til direktoratet uten at montessoriskolene i Norge hadde sett det på forhånd og gitt sin tilslutning.

Wikipedias definisjon av akkreditering er her interessant:

”Akkreditering er en godkjenning av en fullmakt. Fullmakten godkjenner en rettighet for en person eller en institusjon. Fullmakten kan godkjenne en rett til å være på et spesielt sted, å ha en spesiell stilling eller å kontrollere og tildele en annen rettighet. Akkreditering kan også være en fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann.”

Ja vel, hva er nå dette annet enn formalistisk svada? Jo, to viktige forhold peker seg ut: 1) Akkrediteringen angir et vertikalt system. Gjennom akkreditering får de på toppen makt og kontroll over dem under. 2) De under må betale mye penger oppover for å bli akkreditert.  Men er dette en kvalitetshevende prosess? Det minner mer om frimureri og pengeutpressing.

Den første norske montessoriskole kom i 1979. Montessori-idealister hadde endelig fått til det de hadde jobbet for i årevis. Det kom etter hvert flere montessoriskoler. Men den store montessoriboomen startet på slutten av 90-tallet med alle de små offentlige skolene som ble nedlagt i distrikts-Norge, som fikk fortsatt liv som montessoriskoler. Jeg ble selv involvert i fenomenet og gjorde et forskningsprosjekt (https://folk.uio.no/cbeck/private%20grendeskoler%2008.htm). Nedlagte offentlige skoler kunne, takket være NMFs den gangen liberale holdning, et enormt dugnadsarbeid i lokalsamfunnene og et privatskoleforlik på Stortinget, fortsette som private montessori-grendeskoler, blant annet med svært lav foreldrebetaling.

Over 60 av de ca. 90 montessoriskolene som finnes i Norge i dag begynte som private grendeskoler. De fleste av disse skolene har god kvalitet og har gitt et godt skoletilbud til barn gjennom mange år. De faglige resultatene er gode og folk er fornøyde. Men få av disse skolene har noen ekstra penger og andre ressurser til å etterleve NMF-styrets nye krav.

Lokaldemokratiet, dugnadene og de små montessoriskolene i bygde-Norge ville fått Maria Montessori til å gråte av glede. Maria Montessoris grunntanke var å lage skoler frie fra statlig tvang og på barnas egne premisser.

Men er styret i NMF nå, med MACTE-akkrediteringen og Montessorilæreplanen som våpen, i ferd med å gjøre montessoriskolene til gjennomkontrollerte, dyre eliteskoler sentralt styrt av en global ledelse, gjennom nasjonale agenter? Vi kan dessverre se konturene av et nytt privat globalt eliteskole-system hvor penger spiller en avgjørende rolle.