Blogg

10. mai, 2018

Podcasten Lars og Pål, episode 41: Et intervju med Christian Beck.

Har vi for lite pedagogisk realisme? Er den pedagogiske idealisme blitt i overkant løgnaktig?

http://larsogpaal.libsyn.com/episode-41-christian-beck-om-pedagogikk-lring-og-hjemmeskole

 

 

13. mar, 2018

Vi er vant til å se på montessoriskolene som et idealistisk pedagogisk prosjekt. Norsk Montessoriforbund (NMF) har vært en serviceinstitusjon for en dugnadsbevegelse av montessoriskoler, ikke minst i distrikts-Norge. Men den tiden ser ut til å være forbi. Styret i i NMF regjerer nå med jernhånd. Kravene går nedover og pengene oppover. Kursene blir dyrere og obligatoriske. Montessoriskolene betaler 0.6% av statstilskuddet til NMF i årsavgift. I praksis betyr dette at skolene betaler rundt 3.5 millioner kroner inn i NMF-kassa i året, for å få bruke en læreplan montessorimiljøet selv har utviklet over tid. Styret er også i ferd med å monopolisere montessoriutdanningen.

Hva er det som skjer? Svaret kan være å finne i professor Terje Tvedts  bok: ”Det internasjonale gjennombruddet”. Han beskriver: ”Det humanitære politiske kompleks” et sammensurium av felles globale maktinteresser: politiske partier, spesielt SV, men også Høyre i Norge, internasjonale hyper-kapitalister (Soros, Gates, Zuckerberg) og internasjonalt hjelpearbeid, ikke minst i regi av FN.

En sammenbindende interesse her er ”filantropi”. Filantropi er opprinnelig: uegennyttig veledighet. Men de senere år ser vi hvordan Ikke-statlig organisasjoner (Non Governmental Organizations eller forkortet til NGO), statlig politkk og kapitalisme er blitt tvunnet sammen i et filantropisk "kompleks". Norsk Montessoriforbund (NMF) kan se ut til i full fart å være på vei inn i dette.

1)I handlingsplanen 2017-19 for NMF ble nylig ”Montessori 2030” vedtatt som overordnet mål for norske montessoriskoler. I "Montessori 2030" heter det bl a: ”A centennial before the UN and the entire world agreed on a set of very ambitous, but crucial goals to save humanity, Maria Montessori built her pedagogical principals and philosophy on the same vision.”. Flere montessoriskoler er blitt FN-skoler. Montessoripedagogikk veves inn i politiske bærekraftmål. En filantropisk-ideologi overordnes som mål i "Montessori 2030". Montessoripedagogikken reduseres da til metode for å nå disse målene og montessoriskolene blir innlemmet i det "humanitære politiske kompleks”. Med andre ord: Politikken er overordnet pedagogikken.

2) Styreleder Ingrid Stange i NMF, pådriver for "Montessori 2030", er også styreleder i  ”Partnership for Change”. De driver globalt med sosial innovasjon ut fra et prinsipp om at det er ingen motsetning mellom kommersiell forretningsdrift og sosialt hjelpearbeid. Hun har forbindelse med flere av storkapitalistene og politikerne nevnt over. Hun betegner seg i likhet med disse som filantrop.

3)  Montessoriskolene i Drammen og Stavanger drives av selskaper styrt av sentrale personer i den norske delen av den islamistiske Gülen-bevegelsen. Også Gülen-bevegelsen er opptatt av filantropi.

NMF synes å ha gått fra å være en frivillig, ideell organisasjon som skal tilrettelegge for montessoripedagogikk i Norge til å bli politisk pengemaskin, et redskap for styrelederens globale filantropiske ambisjoner. Å ha varemerket ”montessori” og nærmere 100 norske montessoriskoler i ryggen, er da ikke så dumt. Spørsmålet er: Er de norske montessoriskolene, og foreldrene som sender barna sine på montessoriskoler rundt om i landet, klar over hva som foregår? Og, er Utdanningsdirektoratet, som utbetaler statstilskuddet, som kun skal gå til skoledrift og elevenes beste, klar over hva de gir penger til?

27. nov, 2017

Hver høst kommer en oversikt over hvor mange elever som ikke har møtt på skolen. I år er  tallet 200 (Udir).  Vil det også i år, så bare være tyst?  Elever som ikke møter på skole later til å være et "ikke”-tema. Er fenomenet for politisk ukorrekt. Er myndighetene redde for å vise en manglende oversikt?  

 Veksten i elever utenfor skolen kan føre til at vi får en ny diskusjon om det skal være grunnskoleplikt i Norge og ikke den friere opplæringsplikten, som gjelder i dag, med retten til foreldre å gi sine barn hjemmeundervisning (HU). En demokratisk rett som har vært der siden den første skolelov i 1739. Tilsvarende opplæring kan også være noe mer enn HU.

 I 10 år fram til  2015 var det en sprik på over 1000 mellom antall barn bosatt i Oslo i opplæringspliktig alder (6-15 år) (SSB ) og antall elever Oslo-skolen (Oslo kommune).  Dette kan ha vært en ”teknisk” feil. I år er spriken borte. Vi får håpe at SSB beholder sin evne til å gi korrekte tall om skole og samfunn.

 Grunnskoleelever som ikke møter på skolen kan (2017) deles i tre:

1) Elever som får lovlig (HU) med tilsyn fra kommunen. Det er registrert  179 HU-elever i 2016/17 (Udir), en økning på 50% siste året.

2) Elever som er registrert på skoler, men ikke er der, altså 200 høsten 2017. Dette kan være barn som har en ok skolegang i et annet land. Skrekkversjonen er norske barn som sendes til brutale koran-skoler, f eks i Somalia. Det kan også være barn som er i Norge og har en ulovlig form for HU, eller ikke får noe grunnskoleopplæring i det hele tatt.

3) Barn som forsvinner fra asylmottak. Nrk oppgir tallet 443 i år. Barn i asylmottak i opplæringspliktig alder (6-15 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Her er nok sannsynlighet høy for at det er mange barn uten noen formell opplæring.

Den store endringen  i HU i USA 2012-16 er økningen på 70% av latin-amerikanske, fattige HU-ere, hvor foreldrene kan lite engelsk. Forklaring på dette kan være ut i fra en”pull”-faktor (dragning mot): De søker til online-skoler, som regnes som HU. Da kan de i stor grad få opplæringen på sitt morsmål, spansk. Disse elevene kan også være ulovlige innvandrere. Men valget av HU for slike elever kan også være et ”push”-valg (dyttes mot). De presses ut av offentlige skoler, fordi de er "dyre" elever. Både offentlige og privat skoler anbefaler dyre elever online-skoler for å slippe unna store utgifter til spesialundervisning.

Bruk av online-teknologi i skolen er i vekst. Dette er en del av framskrittet, med klare fordeler. Utviklingen gjør skolen mer fleksibel, men også begrepet skole mer diffust og åpent. I Norge opprettholdes f eks enkelte grendeskoler ved kombinasjon av undervisning online og fra sentralskolen.

HU-ere er storbrukere av undervisningsprogrammer online. I USA ser kombinasjonen skole/HU/online ut til å være i vekst. Dette kan gi vekst i den pedagogiske ”underverden”, både som ”pull” og ”push” fenomener.

Hva så med veksten av barn som ikke er på skolen i Norge. Noen av disse, ofte middelklassebarn, velger HU av prinsipielle grunner, religiøse eller pedagogisk (unschooling). Disse er typiske ”pull”-elever. Men når skolenes økonomi blir stadig mer presset, vil da antallet ”push-elever, utenfor skolen, øke?

 Mer enn noen gang er skolens oppgave å ivareta samfunnsfellesskapet. De aller fleste barn i opplæringspliktig alder bør være i den offentlige grunnskolen. Men det utdanningspolitiske idealet om en skole for alles avvik fra virkeligheten øker. For barn som blir mobbet på skolen er HU en nødrett. HU og annen "undergrunns"-pedagogikk er turbulens på skolens endeflate. Utfra kaoset kan det også komme pedagogisk nytenkning og nye pedagogiske miljøer. Lovens begrep om: "tilsvarende opplæring" kan åpne for noe mer enn HU, og bør fortsatt være en demokratisk rett.

 

 

3. sep, 2017


Sometimes education research can offer an original "finding" of general interest. New Russian research on home education concludes: "If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling".


 Is it then an advantage that home and school practice different pedagogies?

The research conclusion up to now is the opposite: It is an advantage for children to have the same pedagogy at home and at school. This is why cultural middle class children, with liberal upbringing at home, perform well in open unstructured school landscapes, and working class children, it is best when school, like the home, has a clearly structured pedagogy, it is believed.

The new research turns this on the head: School and home work best when they are different and complement each other pedagogically. Not when they are pedagogically alike. The traditional (structured) school works best when parents at home practice liberal unstructured pedagogy, and vice versa.

Two pedagogic strategies in home education (HE) illustrate the point. 1) Christian conservative HEs provide structured pedagogy, in order to counteract the boundless liberal education they believe applies in public schools. 2) Alternative lifestyle HEs, on the other hand, use an open unstructured pedagogy (unschooling) to counteract a public school they believe is under the control of the government's structured pedagogy.

For example, the hypothesis of opposite pedagogies seems to be applicable to ADHD children. ADHD can be linked to boundless parenting strategies. Such children often benefit from structured pedagogy at school.

Modern children, who have an unstructured upbringing at home, will then do the best in a school with structured pedagogy.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in_Russia_and abroad.
Journal_of_Modern_Foreign_Psychology_ _
2017  Vol 6  no 2.

 

 

2. sep, 2017

Noen ganger kan utdanningsforskningen by på et orginalt "funn", med allmenn interesse. Ny russisk forskning på hjemmeundervisning konkluderer med: “If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling”

Er det da en fordel at hjem og skole praktiserer forskjellig pedagogikk?

Den opparbeidete konklusjon er motsatt: Det er en fordel for barn å ha samme pedagogikk hjemme og i skolen. Det er derfor kulturelle middelklassebarn, med en ustrukurert pedagogikk hjemme, greier seg bra I åpne ustrukturerte skolelandskap og arbeiderklassebarn gjør det best når skolen, som hjemmet, har en synlig strukturert pedagogikk, mener man.

Den nye forskningen snur dette på hodet: Skole og hjem samarbeider best når de er forskjellige og utfyller hverandre pedagogisk. Ikke når de er pedagogisk like. Den tradisjonelle (strukturerte) skole fungerer best når foreldrene hjemme praktiserer en liberal ustrukturert pedagogikk, og omvendt.

To pedagogiske strategier i hjemmeundervisning (HU) illustrerer poenget. 1) Kristen konservative HU-ere gir strukturert undervisning, for å motvirke den grenseløse liberale pedagogikken de mener gjelder I den offetlige skole. 2) Alternativ livstils HU-ere anvender, motsatt, en åpen ustrukturert pedagogikk (unschooling) for å motvirke en offentlig skole de mener er gjennomstyrt av myndighetenes strukturerte pedagogikk.

Hypotesen om motsatte pedagogikker, ser f eks ut til å kunne gjelde ADHD-barn. ADHD kan kobles til grenseløse foreldrestrategier. Slike barn profiterer ofte på strukturert undervisning I skolen.

Moderne barn, som hjemme har en ustrukturert oppdragelse, vil da gjøre det best i en skole med strukturert undervisning.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in Russia and abroad._
Journalof Modern_ Foreign Psychology
2017. Vol. 6,no. 2_p_p_7_2-8_