Blogg

3. sep, 2017


Sometimes education research can offer an original "finding" of general interest. New Russian research on home education concludes: "If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling".


 Is it then an advantage that home and school practice different pedagogies?

The research conclusion up to now is the opposite: It is an advantage for children to have the same pedagogy at home and at school. This is why cultural middle class children, with liberal upbringing at home, perform well in open unstructured school landscapes, and working class children, it is best when school, like the home, has a clearly structured pedagogy, it is believed.

The new research turns this on the head: School and home work best when they are different and complement each other pedagogically. Not when they are pedagogically alike. The traditional (structured) school works best when parents at home practice liberal unstructured pedagogy, and vice versa.

Two pedagogic strategies in home education (HE) illustrate the point. 1) Christian conservative HEs provide structured pedagogy, in order to counteract the boundless liberal education they believe applies in public schools. 2) Alternative lifestyle HEs, on the other hand, use an open unstructured pedagogy (unschooling) to counteract a public school they believe is under the control of the government's structured pedagogy.

For example, the hypothesis of opposite pedagogies seems to be applicable to ADHD children. ADHD can be linked to boundless parenting strategies. Such children often benefit from structured pedagogy at school.

Modern children, who have an unstructured upbringing at home, will then do the best in a school with structured pedagogy.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in_Russia_and abroad.
Journal_of_Modern_Foreign_Psychology_ _
2017  Vol 6  no 2.

 

 

2. sep, 2017

Noen ganger kan utdanningsforskningen by på et orginalt "funn", med allmenn interesse. Ny russisk forskning på hjemmeundervisning konkluderer med: “If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling”

Er det da en fordel at hjem og skole praktiserer forskjellig pedagogikk?

Den opparbeidete konklusjon er motsatt: Det er en fordel for barn å ha samme pedagogikk hjemme og i skolen. Det er derfor kulturelle middelklassebarn, med en ustrukurert pedagogikk hjemme, greier seg bra I åpne ustrukturerte skolelandskap og arbeiderklassebarn gjør det best når skolen, som hjemmet, har en synlig strukturert pedagogikk, mener man.

Den nye forskningen snur dette på hodet: Skole og hjem samarbeider best når de er forskjellige og utfyller hverandre pedagogisk. Ikke når de er pedagogisk like. Den tradisjonelle (strukturerte) skole fungerer best når foreldrene hjemme praktiserer en liberal ustrukturert pedagogikk, og omvendt.

To pedagogiske strategier i hjemmeundervisning (HU) illustrerer poenget. 1) Kristen konservative HU-ere gir strukturert undervisning, for å motvirke den grenseløse liberale pedagogikken de mener gjelder I den offetlige skole. 2) Alternativ livstils HU-ere anvender, motsatt, en åpen ustrukturert pedagogikk (unschooling) for å motvirke en offentlig skole de mener er gjennomstyrt av myndighetenes strukturerte pedagogikk.

Hypotesen om motsatte pedagogikker, ser f eks ut til å kunne gjelde ADHD-barn. ADHD kan kobles til grenseløse foreldrestrategier. Slike barn profiterer ofte på strukturert undervisning I skolen.

Moderne barn, som hjemme har en ustrukturert oppdragelse, vil da gjøre det best i en skole med strukturert undervisning.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in Russia and abroad._
Journalof Modern_ Foreign Psychology
2017. Vol. 6,no. 2_p_p_7_2-8_

10. aug, 2017

Montessoribevegelsen i Norge går for tiden gjennom en dramatisk forandring, en globaliseringsprosess. Blir det i det hele tatt noe opprinnelig montessoripedagogikk igjen i montessoriskolene?

 Styret i Norsk Montessoriforbund (NMF) har nylig vedtatt at Waterpark Montessori, den institusjonen som gjennom to tiår har utdannet flest montessorilærere i Norge, nå må skaffe seg såkalt MACTE-akkreditering innen to år. Hvis ikke mister de Norsk Montessoriforbunds godkjenning for utdanning av montessorilærere.

Sakset fra NMFs nettside: ”Styret i NMF har vedtatt følgende (gjelder fra 1.juni 2017): ”Tillatelse til å bruke Læreplanen for Montessoriskolen blir kun gitt til nye skoler som kan dokumentere at minst 50% av undervisningspersonalet har montessoriutdanningen sin fra MACTE-godkjente utdanningsinstitusjoner, AMI-utdanning eller 60 stp formell videreutdanning i montessoripedagogikk.Hvis Waterpark Montessori ikke har oppnådd MACTE-godkjenning innen høsten 2019, vil NMF ikke lenger anerkjenne og godkjenne utdanning fra Waterpark.”

Hvem har gitt styret i NMF retten til å fatte slike vedtak? I hvert fall ikke landsmøtet i NMF. Etter hva jeg erfarer, er montessorilærere i Norge svært fornøyd med utdanningstilbudet hos Waterpark Montessori. AMI-utdanningen finnes ikke i Norge.

Andre vedtak i NMF-styret går i samme retning:

1. Nye montessoriskoler skal nå måtte søke NMF om tillatelse til å bruke montessorilæreplanen før de søker i Utdanningsdirektoratet. Denne læreplanen er utviklet av grasrota i montessoribevegelsen gjennom de siste to tiår på dugnadsbasis, innsats fra mange lærere, skolesøknader og innbetalte kontingentinntekter til NMF. NMF har hatt en koordinerende rolle for å lette prosessen med godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Nå har styret i NMF tatt fullt eierskap til læreplanen, har en gatekeeper-funksjon og truer med å trekke skolenes tillatelse til å bruke planen, hvis skolene ikke gjør som styret ønsker. Montessoriskolene betaler 0.6 % av statstilskuddet inn til NMF for å få bruke planen. Det gir NMF rundt 3.5 millioner kroner i kassa hvert år. I følge styreprotokoller som har ligget ute på NMFs nettsider, men som de siste dagene er fjernet, har styret bevilget seg en rekke dyre utenlandsopphold og studieturer, blant annet har hele styret og de to ansatte vært på konferanse i Praha i sommer. Nestlederen i styret i NMF er allerede offisielt tilknyttet et MACTE-akkreditert montessorilærerinstitutt i Praha.

2. Nye montessoriskoler må nå sende sine ansatte på to ulike kurs hos NMF, som NMF-styret har bestemt at skal være obligatoriske. Dette kaller styret for ”kvalitetsutvikling”. Sakset fra NMFs nettside:Som et steg i kvalitetsutvikling vil NMF fra høsten 2017 innføre krav om obligatorisk opplæring for de som ønsker å starte opp en montessoriskole.”De nystartede skolene må selv betale for reise og opphold, i tillegg til kursavgiftene til NMF.Spørsmålet er: Sitter NMF-styret eller de to ansatte på Oslo-kontoret på noen form for sertifiseringskompetanse?

Styret i NMF tilriver seg en nærmest enerådende makt og kontroll over montessoriskolene, som betaler til forbundet i dyre dommer for tjenester de selv har utviklet.

MACTE-byrået drives tett opp til det amerikanske montessoriforbundet, AMS. Den offisielle hensikten er internasjonal sertifisering av montessorilærere og heving av kvaliteten i montessoriutdanningen. ”MACTE” er blitt nærmest et mantra, men det fremstår som svært uklart hva det egentlig er. Styret i NMF arbeider aktivt for at også Utdanningsdirektoratet skal kreve MACTE-akkreditering. I et høringssvar sendt inn til Utdanningsdirektoratet som omhandler endringer i forskrift til friskoleloven, våren 2016, presenterer NMF-styret MACTE-akkrediteringen, og ber direktoratet om å pålegge montessoriutdanningsinstitusjoner i Norge slik akkreditering. Dette høringssvaret ble, etter hva jeg erfarer, sendt inn til direktoratet uten at montessoriskolene i Norge hadde sett det på forhånd og gitt sin tilslutning.

Wikipedias definisjon av akkreditering er her interessant:

”Akkreditering er en godkjenning av en fullmakt. Fullmakten godkjenner en rettighet for en person eller en institusjon. Fullmakten kan godkjenne en rett til å være på et spesielt sted, å ha en spesiell stilling eller å kontrollere og tildele en annen rettighet. Akkreditering kan også være en fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann.”

Ja vel, hva er nå dette annet enn formalistisk svada? Jo, to viktige forhold peker seg ut: 1) Akkrediteringen angir et vertikalt system. Gjennom akkreditering får de på toppen makt og kontroll over dem under. 2) De under må betale mye penger oppover for å bli akkreditert.  Men er dette en kvalitetshevende prosess? Det minner mer om frimureri og pengeutpressing.

Den første norske montessoriskole kom i 1979. Montessori-idealister hadde endelig fått til det de hadde jobbet for i årevis. Det kom etter hvert flere montessoriskoler. Men den store montessoriboomen startet på slutten av 90-tallet med alle de små offentlige skolene som ble nedlagt i distrikts-Norge, som fikk fortsatt liv som montessoriskoler. Jeg ble selv involvert i fenomenet og gjorde et forskningsprosjekt (https://folk.uio.no/cbeck/private%20grendeskoler%2008.htm). Nedlagte offentlige skoler kunne, takket være NMFs den gangen liberale holdning, et enormt dugnadsarbeid i lokalsamfunnene og et privatskoleforlik på Stortinget, fortsette som private montessori-grendeskoler, blant annet med svært lav foreldrebetaling.

Over 60 av de ca. 90 montessoriskolene som finnes i Norge i dag begynte som private grendeskoler. De fleste av disse skolene har god kvalitet og har gitt et godt skoletilbud til barn gjennom mange år. De faglige resultatene er gode og folk er fornøyde. Men få av disse skolene har noen ekstra penger og andre ressurser til å etterleve NMF-styrets nye krav.

Lokaldemokratiet, dugnadene og de små montessoriskolene i bygde-Norge ville fått Maria Montessori til å gråte av glede. Maria Montessoris grunntanke var å lage skoler frie fra statlig tvang og på barnas egne premisser.

Men er styret i NMF nå, med MACTE-akkrediteringen og Montessorilæreplanen som våpen, i ferd med å gjøre montessoriskolene til gjennomkontrollerte, dyre eliteskoler sentralt styrt av en global ledelse, gjennom nasjonale agenter? Vi kan dessverre se konturene av et nytt privat globalt eliteskole-system hvor penger spiller en avgjørende rolle.

 

 

 

18. jul, 2017

”Zuckerberg for president” var overskriften på en tankevekkende kommentar av Mona Grivi Normann i VG (16/7).

Institusjonene, mediene og online-teknologien dominerer samfunnet. Dette taes for gitt, som noe "naturlig". På sosiale medier har vi samvær med andre, i ord og bilder, på nye måter. Vi kan dyrke våre følelser og meninger, men er blitt avhengig av den nye teknologien. Tilstanden subjbjektiv naturalisme er blitt hegmonisk.

Internett, sosiale medier, men også skolen, kan motabeide autensitet, men også forsterke suget etter autensitet. Fokuset er rettet mot det økte subjektive innholdet, uavhengig av forutsetningene. 

Vitenskapelig kunnskap er i dag under et dobbelt subjektivt press. Det første er fra religionene, som vil ha religiøs kreasjonslære inn i grunnskolens biologipensum. Fundamentalister, både islamister og kristne, påberoper seg her universell gyldighet gjennom hellige skrifter, som Bibelen og Koranen. Men religionene bygger jo på tro, altså subjektivitet. Uavhengig av om Gud finnes eller ikke, disse skriftene er skrevet av mennesker. 73% av republikanerne i USA mener kirken er viktig for samfunnet, bare 36% mener at universiteter og college er viktige (Pew Research Center).

Det andre subjektive press har rot i retorikken og postmodernismen, som er skreddersydd ideologi for mediesamfunnet. Dialogen og dens sosiale kontekst her og nå, er det viktigste. Opplevelsene, følelsene og samtalene, i ord og bilder får her en opphøyet egenverdi, løsrevet fra virkeligheten. TV2 bruker stadig en humorist som en hovedkommentator til president Trump.

Den offentlige skole gir i dag objektiv kunnskap og et sekulært verdigrunnlag, Skolens nye utfordring er at jo mer av elevens liv som rammes av planer, målinger og tester, jo mer tørster elevene etter sosial bekreftelse og verdier. En skoleversjon av subjektiv naturalisme oppstår: Myndighetene vil slukke tørsten med opplæring i sosialkompetanse, etikk og med sosiale tiltak, f eks mot mobbing. Men dette blir en ond sirkel. Målstyrte verdier i skolen blir  også ”ting” og treffer ikke elevenes behov for autensitet, verdier og sosial annerkjennelse. 

I et slikt terreng kan elever bli lette å påvirke, ofte gjennom media. Kombinasjon av de to subjektiivismer har vist seg effektiv for påvirkning, media og religion. Dette har den islamistiske Gülenbevegelsen forstått, når de under radaren har tatt kontrollen over to montessoriskoler i Norge, og kristenfundamentalistene når de i flere kristne friskoler fortrenger Darwin og evolusjonsteorien til fordel for ”Intelligent design” bygd på kreasjonsteori. 

Selv om flertallet av journalister stemmer politisk til venstre, er deres felles orientering i første rekke den nye subjektive naturalismen. Denne læren nærmest dyrkes av media.

 Her ligger ett grunnlag for ”fake news”. Mediene kan servere fakta og vise til forskere og eksperter. Men hva da, når alle aktørene rundt bordet tilpasser seg medienes subjektive naturalisme, som en felles interesse?  Det som skjer i studio, foran kamera,, opplevelse, øyeblikket og seernes reaksjoner, er det viktigste. Virkeligheten utenfor, også temaene i en debatt, blir lett sekundært. Fra mediene inviteres folket til å dele den samme virkeligheten. Når så folk opplever en annen virkelighet enn den mediene beretter om, kan fortellinger, rykter og slu strategi fort bli den andre kilden til ”fake news”.

 Mange gir bort sin identitetskoder og personlige opplevelser til facebook. En pris de betaler for å få testet sin intelligens, avslørt sin egentlig personlighet eller få tilgang til atter ny informasjon, nye mennesker, grupper og nye opplevelser. 

Mange mener Trump vant presidentvalget i USA fordi han brukte psykografi, en voksende vitenskap, hvor man systematisk bruker opplysninger på individnivå fra facebook og andre sosiale medier, for å lage psykologiske profiler på alle som kan stemme. Trumps nærmeste rådgiver Steve Bannon er styremedlem i Cambridge Analytics, det ledende firmaet  på feltet.

 Zuckerberg er sjefen over alle sjefer i Facebook. Klart han kan bli USA sin neste president.

 

 

 

 

4. jul, 2017

Hjemmeundervisning (HU): (privat opplæring i heimen) er den juridiske termen på den lovlige retten til å gi sine barn grunnskoleopplæring hjemme istedenfor på skolen.

Unschooling er betegnelsen på en pedagogisk strategi, tenkemåte, hvor elevens styring av egen læring, er poenget. Unschooling kan være radikal og mer moderat.

Unschooling brukes av en del hjemmeundervisere og er beslektet med pedagogisk tenkning i demokratiskeskoler, sudburryskoler, montessoriskoler og andre tilsvarende. I dag ser vi at elever, særlig i USA kan ha noe hjemmeundervisning og noe skole.

Gir HU og unschooling ytterligere privatisering, kommersialisering og religionisering  av opplæringen eller peker dette  på en ny folkepedagogikk?

Jeg har forsket på og fulgt HU siden 1994.

I denne podkasten blir jeg intervjuet av Lektor Lomsdalen om HU og unschooling.

Om kritikken av HU. Fører HU til samfunnssegregering?

Om dramatikken da den moderne HU kom til Norge på 1990-tallet. Om HU og unschooling kan gi positive impulser til skoleutvikling og pedagogikk.

http://lektorlomsdalen.no/2017/07/ll-38-christian-beck-om-unschooling-og-hjemmeundervisning/