10. mar, 2015

Pedagogikk frigjort fra politikk

Christian Beck, mars 2015

Skolepolitikken treffer ikke, alle politikerne sier omtrent det samme, fra Rødt til Frp. Politikerne har boret seg for langt inn i pedagogikken, Vi kan snakke om en politisk pedagogikk, som er industrialisert: Den beste metode skal utvikles gjennom forskning, som så skal anvendes ovenfra ned på alle, som en massepedagogikk. Politikerne og byråkratiet styrer, i detalj, Men læringen svekkes når kunnskapen snevres inn etter testen. Og,de mest utviklede landene med høyest BNP har nå bare middels resultater på f eks pisa-tester.

Ingen politikere tør ta tak i det egentlige problemet, et stort stressende utdanningssystem som ikke fungerer godt. I mangelen av en ny utdanningspolitikk ender politikerne opp med å foreslå mer av den samme De vil bruke mer penger, men resultatet blir fort dårligere, for mange.  Det er ikke snakk om mer ressurser eller flere eksperter, bedre pedagogiske metoder,mer  psykiatri osv. Framtida er en ny bærekraftig pedagogikk og mindre skolepolitikk.

1) Skolen må dramatisk av-politiseres. Kunnskapsutvikling skjer fort i en verden hvor forandringer også skjer fort, og ofte uventet. Et sentralistisk politisert utdanningssystem bruker for lang tid til å fornye skolekunnskapen. Vi trenger en pedagogikk for Det Uforutsette – DU-pedagogikk.

2) Smått er godt. Forskning viser at selv med mindre pedagogiske ressurser enn store skoler, gjør små skoler det like bra faglig som store og de har ofte et bedre skolemiljø. Framtidas skoler er små selvstendige fleksible opplæringsmiljøer (skoler), hvor lærere, elever og foreldre samarbeider og har en bred kontaktflate mot samfunnet hvor kunnskapen utvikles og brukes. Dette er framtidas ”småskala”-pedagogikk.

3)  Skolen må nærmere virkelighet. Skolen er i dag av teoretikere for teoretikere. Vi trenger dyktige akademikere, men dyktige praktikere blir skoletapere. Mye av opplæringen må ut av skolen. Alle trenger teori, men praktisk opplæring må allerede i 10. klasse skje ute i yrkeslivet. Innovasjon og kunnskapsfornyelse skjer i det virkelige liv i samarbeid mellom teoretikere og praktikere.

4)  Vi må fram til pedagogikkens «basics»: God læring er hovedsaken. Undervisningen er god, hvis den gir god læring God undervisning skjer med engasjerte lærere som kan sin fagkunnskap. Erfarne lærere er en fordel. Elevene lærer når de er motiverte, selv tar initiativet, fordi kunnskapen interesser dem, eller de skjønner at dette må jeg kunne senere i livet.

Hadde politikerne foreslått et fullstendig statlig næringsliv, hadde man begynte å rope om Nord-Korea. Med læring og kunnskap, er det motsatt,  her er full statlig styring nærmest et ideal. Forutsetningen for Norge som framtidig kunnskapssamfunn er et politikerne skjønner at de må ta minst et skritt til tilbake. De må holde seg unna pedgogikken.