4. aug, 2015

Basert på den hellige skrift

CHRISTIAN W. BECK

I Texas USA er det nå over 300.000 elever som får hjemmeundervisning (HU). De fleste er konservative kristne. De opererer med et eget "kristent" pensum. Darwin er et fremmedord, Bibelen og den kristne kreasjons-ideen dominerer naturfagene og de fleste andre fag (Michels 2015).

I Norge er det ca 300 HU-elever, et mikrofenomen, hvor debatten dreier seg om hvem disse er og om minoriteters rettigheter.  I Texas og andre USA-stater er HU blitt et storskala-fenomen. Det reiser nye diskusjoner.

Det samme mønstre går igjen. Konservative kristne universitet/college f .eks. Patrick Henry College (Apple 2015) har spesialisert seg på å gi HU-ere et skreddersydd opplegg, ikke bare for grunnskoleopplæringen, men hele utdanningsløpet, inkludert høyere utdanning. HU-ere og andre blir oppfordret til å lage privatskoler over samme lest. Målet er på bibelsk grunnlag å gi elevene faglige ferdigheter for å møte nasjons behov for analyser med kritisk kompetanse for å utøve Amerikas nasjonale sikkerhets-oppdrag. Et  tilsvarende utdanningskompleks: ”A Beka Book” brukes også av enkelte kristen-konservative norske HU-ere.

 Det vokser i USA fram et nasjonalt konkurrerende utdannings system til det offentlige. Det er nærmest paradoksalt at foreldre som begynner med HU for å unngå en indoktrinerende sekularisert offentlig skole, ender opp med en skole som åpenlyst, og etter foreldrenes ønsker,  har religiøs indoktrinering som mål, for et helt utdanningsløp.

 Det er påfallende hvordan disse bibelske utdanningskompleksene i USA har skiftet ut kunnskap (knowledge) med kompetanse og ferdigheter (skills). Vi finner det samme i den norske offentlige skole (K06). Grunnleggende ferdigheter er målet.

Fra 1990-tallet ble læreplanen i den norsk offentlige skole sterkere forankret i skoleloven. Grunnen var åpenbar, utbryterne, de de nye hjemmeunderviserne (HU-erne) skulle stoppes, i hvert fall kontrolleres bedre. Omtrent samtidig forsvant kunnskap ut av læreplanen til fordel for kompetanse og ferdigheter.

 Ferdigheter blir i offentligheten i dag vurdert positivt, det demper ned inntrykket av en overdreven teoretisk skole. Ferdigheter og kompetanse knytter læring til nyttig praksis. Kunnskap og teori forbindes med akademiske abstraksjoner som fjerner læringen fra virkeligheten.  Men det er jo en grøft også på andre siden av veien. 

Kunnskap favner viere og dypere enn ferdigheter og kompetanser og er ofte forutsettende for disse.  Man kommer ikke langt med å løse en ligning med to ukjente, hvis man ikke skjønner logikken med ligninger og løsnings-utførelsen. Bryter navigasjon-elektronikken på en båt sammen, er det greit å kunne noe om stjerner, himmelretninger og lokale skjær. I kriser er et samfunn ganske hjelpeløst uten å kjenne sin sanne historie. Skal man ta stilling til klima-krisen, forutsetter det kunnskap osv.

Hvorfor forsvinner kunnskapsbegrepet  både i nasjonale sekulære  læreplaner og i de nye subkulturelle religiøse læreplaner?

En nasjonal læreplan er et åpent dokument som gjennom demokratiske prosesser vedtas og angir hva som er skolens ideelle mål og innhold. Men samtidig har skolen en skjult læreplan, skolens mer fortiede samfunns-funksjoner, ofte upopulærere og uønskede av mange. Den skjulte læreplan blir ofte forbundet med samfunnets disiplinerende sosialisering. Når kunnskap  vingeklippes til ferdigheter, kan det være for å rettferdiggjøre en skole som skal forberede eleven til  å bli nyttige, sosialt vellykkete, men også ukritiske borgere. Kritikk settes på dagsorden, men som en kompetanse, som ikke utfordrer skolens faktiske samfunnsoppdrag.

Det foreligger nå to søknader om  muslimske frie grunnskoler i Norge. Bør disse godkjennes eller avvises? I Danmark har de flere slike skoler. Noen vil ha de vekk fordi  man mener de driver religiøs indoktrinering (Salin 2013). Parallellen til Texas og USA er slående, men her gjelder det Koranen ikke Bibelen.

Hovedspørsmålet blir: Hvor langt  skal man la religion dominere en privat utdanningssektor, i et delvis sekulært samfunn med en sekulær skole? Svaret er ikke enkelt. De private kristne grunnskolene i Norge har en lang, moderat og godtatt tradisjon. Men de nye kristne HU-skolene i USA og muslimske skoler i Danmark ser ut til å ha en helt annen offensiv og indoktrinerende religiøs agenda. Samfunnsintegrering er viktig. Men en statsautoritær skole uten frihet til å velge alternativer er utenkelig i et demokratisk samfunn.

Apple, M. (2015). Educationas God wants It: Gender, Labour and Home Schooling. I: Rothermel, P.(ed). International Perspectives on Home Education – dowe still need schools Palgrave. Hampshire.

Michels, P.  (2015) A House Divided. Observer 20. April.

Salin, M. 2013). Tag støtten fra muslimske friskoler. Ekstrabladet 22. august