6. aug, 2015

Noen måter hjemmeundervisere kan bli gode på sosialisering

NUSRETA HANSSEN

Skolestarten står for døren. Noen tenker kanskje på alternativer til fellesskolen, f eks hjemmeundervisning. Man lurer da kanskje på: Hva med det sosiale?

Vi har tre hjemmeunderviste barn nært i alder og de leker selvsagt sammen. Vi bor også rett at med skolen så min datter har fortsatt å gå dit på SFO når hun ønsker. Hun har etablert vennskap der som er oppretthold i fritiden også nå etter at hun skal slutte med SFO. I tillegg bor vi rett at med skolen, hun går ofte dit i storfri for å henge sammen med sine venner.

Vi har også nylig fått det til at hun er med i skolen sin kor og deltar på den måten med sine venner, selv om hun offisiselt sett ikke er elev ved skolen. Ingen ting av dette har kommet av seg selv, men ved å argumentere fornuftig og rolig med rektor og tilsynslæreren så har vi fått det til:) Hvis du har en skole i nærigheten kan du prøve noen av disse alternativer. Vet i allefall at SFO tilbud ikke er knyttet til skolen og at man godt få tilbud selv om barnet ikke er elev ved selve skolen. Adgang til skolegården kan heller ikke nektes så vidt jeg ved fordi det er en offentlig plass, så framt barnet følger skolen sine regler og ikke gjør hærverk ol.

Du kan for eksempel ta barnet ditt til skolegården og la de sosialisere med andre barn den første tiden til de blir bedre kjent akkurat som du ville gjort på en lekeplass.

Fordelen er at du kan være en mellomledd mellom ditt barn og de andre barna og voksne som mest sannsynlig kommer til å begynne å stille mange spørsmål omkring dette med hjemmeopplæring, noe barnet selv kanskje ikke er helt forberedt til å takle alene.

Mitt tips er å vise tålmodighet og svar på en slik måte at både barna og voksne sitter igjen med en opplevelse av at hjemmeundervisning er bare en annen måte å lære på, altså ikke nødvendigvis bedre enn det de holder på med. Du kan også si at det er mange flere som holder på med det i Norge, normaliser ellers så godt du kan. Videre er det lurt å prøve å vektlegge at barnet foretrekker det og vis til de fordeler barnet selv opplever som fordeler.

Hvis du får spørsmål om hvorvidt barnet ditt ikke liker/ ikke har evne til omgås andre og det er derfor de vil være alene, tilbakevis dette rolig og pek på at det er nettopp derfor dere er på skolegården, fordi det er trivelig å være sammen med dem. Jeg har i tillegg ofte tatt med ting på skolegården slik som ball, hoppetau og andre trygge uteleker, gjerne litt flere en det barnet mitt trenger, slik at ting kan deles (avklar dette med skole på forhånd).

Etter en stund vil din nærvær ikke være nødvendig, det merker du fort fordi ungene bare går sin vei i sin egen private verden. Om skolen ikke er langt unna kan de etterhvert gå dit selv. Om man gjør litt innsats på forhånd, har vi erfart at barna veldig fort aksepterer det at barnet ikke får undervisning på skolen. Det er litt verre med voksne, men det er absolutt mulig å mykgjøre de og:)

Grunn til at vi har gjort dette handler ikke om at barnet skal få " sosial trening" men andre barn fordi det tror jeg ikke er direkte nødvendig. Vi er sosiale vesener og det skal mye til for at man ikke utvikler seg godt sosialt. Det betyr at det går som regel fint for barn å omgår sine søsken, andre voksne i familien og naboskapet og eventuelt andre barn i gata.

Vår datter ønsket selv å treffe andre barn midt på dagen, og det er desverre på skolen alle barn er, så da måtte vi gjøre det på den måten. Mye også avhengig av personligheten til barnet og hva de er mest komfortable med.

Selv om barnet ditt velger og dere får det til å ha dit på Sfo og friminutter så er disse ordningene for ditt barn fremdeles svært fleksible. Hvis vi er på tur eller gjør noe annet den dagen, vekk i fra hjemmet, så føler hverken vi eller barnet noe stress på å skynde oss hjem for å rekke SFO eller storefri fordi vi er redd for at hun går " glipp" av noe sosialt trening. Tvert i mot, har korte perioder med selvvalgt fravær fra SFO eller friminutt ført til at de andre barna har større interresse i å sosialisere med min datter. Det er litt som at hun har vært på ferie, og de lurer ofte på hva hun har gjort. Som regel har hun spennende ting å rapportere fra " den andre siden", det hender seg også at hun sniker med seg sin mobiltelefon og viser de bilder av hva vi holder på med. Ungene tar slike rapporter positivt imot:)