9. sep, 2015

Hvorfor ikke hjemmeundervisning?

CHRISTIAN W BECK

 Misnøyen med den offentlige skole er stor i mange moderne land, også i Norge. Kanskje er ”skoletoppen” passert.Kanskje blir det flere hjemmeundervisere (HU-ere). Man kan lure på hvorfor det ikke allerede er flere.

Man kan være forbannet på alle tåpelighetene i skolen og unner ungene sine noe bedre, men biter tenna sammen og fortsetter som før. Omkostningene med alternativene, særlig HU, blir for store, tror man, sosiale fordømmelse og isolasjon, faglig tap og økonomiske ofre. 

 Den amerikanske sosiologen M Stevens (2001) forklarer den relative høye andel av kristne HU-ere  med en terskel-hypotese. I USA har konservative kristne likesinnede rundt seg,  Disse utgjør en stor sub-kultur i landet. Da minker de sosiale kostnadene med HU og senker terskelen for å starte. Hypotesen styrkes ved at det er i USA-stater med flest HU-ere, at HU øker mest.

 I Norge har antall HU-elever holdt seg stabilt lavt på ca 300 i 15 år. Vil det  i Norge utvikles en ”grønn” subkultur, som tenker  nytt og alternativt også når det gjelder utdanning. Vil antall HU-ere øke betydelig.? Gjelder terskelhypotesen også i Norge og hva er de viktige faktorene som bestemmer terskel-nivået?

 I en survey undersøkelse (spørreskjema) til et representativt utvalg norske foreldre (552) ble foreldrene bedt om å angi grunner til at ikke ønsket å gi sine barn hjemmeundervisning. (Man svarte ja, nei, vet ikke, på alternativer gitt av forskerne). 

 ”Grunner til å ikke ønske hjemmeundervisning”

Grunner

Barnet vil gå glipp av skolefellesskapet

Redd for at barnet blir sosialt isolert

Dårligere undervisning

Har ikke tid eller anledning

  • Økonomiske grunner

Ja-svar i %

79

65

65

35

29

 (Beck og Vestre 2008)

 Kommentarer til svarene:

 1)  Det er de sosiale omkostningen, både ved å miste det sosiale fellesskapet på skolen og bli isolert i sin omgangskrets og generelt i samfunnet, som er mest skremmende med HU. I mindre grad er det redsel for dårligere undervisning.  Dette styrker terskelhypotesen. Begynner noen, minker de sosiale omkostninger ved HU og sjansen for at andre følger etter, øker.

 2)  Tid, anledning og økonomi spiller mindre rolle. Dette er overraskende. Å gi HU vil bety at man er mye hjemme. ”Vi må begge jobbe, derfor er HU utelukket for oss” hører man mange si. Men for 2/3 av foreldrene stemmer ikke dette. Kan det være at mange generelt ønsker et liv  med mindre arbeid, mer fritid og hverdagsliv, selv om dette ikke foreløpig har slått ut i å velge HU?

 Konklusjon: Det er få hjemmeundervisere i Norge i dag. Med den grønne bølgen på klima og livsendring og med ønske om mer hverdagsliv, kan  situasjonen endres. Det er som kjent vanskelig å spå, særlig om framtida. Men kanskje kan vi om ikke lenge få en bølge av grønne norske  HU-ere?

 Beck, C. W. og Vestre, S. E. (2009). Foreldremeninger om skolen. Oslo. Didakta Norsk Forlag.

 M. Stevens (2001): Kingdom of Children: Culture and Controversy in the Homeschooling. Priceton. Priceton University