9. okt, 2015

Når kunnskap vingeklippes til kompetanse og ferdigheter

 CHRISTIAN W. BECK  Torbjørn Røe Isaksen er kunnskapsminister og tviholder på kunnskapsskolen.  Jeg holder med han. I næringslivet snakkes det generelt om kunnskaps-samfunnet. Men i sammenheng med innovasjon, brukes ofte kompetanse. I læreplanen for den offentlige skole (K06)  er det mye oppmerksomhet om grunnleggende ferdigheter og kompetanse, lite om kunnskap. Rektor Bjørn Bolstad mener i et innlegg på sin blogg i dag at vi bør skifte ut kunnskaps-skolen med kompetanse-skolen. Han har mange tilhengere. Ludvigsen-komiteens innstilling om ”Fremtidens skole”  er opptatt av at fagene skal knyttes til 4 kompetanse-områder. Kunnskap er på retur til fordel for tidens kompetanse-bølge. Dette er ikke bra.

 Ferdigheter og kompetanse blir i offentligheten i dag vurdert positivt, det demper ned inntrykket av en overdreven teoretisk skole. Ferdigheter og kompetanse knytter læring til nyttig praksis. Kunnskap og teori forbindes av mange med akademiske abstraksjoner som fjerner læringen fra virkeligheten.

 Ferdigheter og kompetanse praktiseres på spesielle områder. Men man kommer ikke langt med å løse en ligning med to ukjente, hvis man ikke har kunnskap om logikken med ligninger. Bryter navigasjon-elektronikken på en båt sammen, er det greit å kunne noe om stjerner, himmelretninger og lokale skjær. I kriser er et samfunn ganske hjelpeløst uten å kunnskap om sin sanne historie. Skal man ta stilling til klima-krisen, krever det bred kunnskap og man må sjekke kildene. I vår media-tid er det siste helt nødvendig. Vi benytter oss av kjapp googling når vi møter et problem. Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes viser til forskere som advarer mot å overlate læringen av barn til skjermer. Det skader deres kommunikasjons- og  tenkeevne. Han mener ungene i dag har for lite hverdagsliv hvor de fritt snakker med andre mennesker. I skolen tar ekspertene og byråkratiet over kommandoen. Skjermene er deres verktøy.

 Nylig avdøde professor i pedagogikk Anton Hoëm deler kunnskap i to komponenter: mestring og erkjennelse. Mestring er gjeldende mantra i dagens pedagogikk, en tvilling til kompetanse og ferdigheter.  Med erkjennelse trekkes mestringens  grunnlag inn. Man retter spørsmål om hva og hvorfor, ikke bare hvordan. Med Hoëms begreper kan man si at kunnskap er verdi-orientert, mens kompetanse og ferdigheter er interesse-orientert.

 En nasjonal læreplan er et åpent dokument som gjennom demokratiske prosesser vedtas og angir hva som er skolens ideelle mål og innhold. Men samtidig har skolen en skjult læreplan, skolens mer fortiede samfunns-funksjoner, ofte upopulærere og uønskede av mange. Den skjulte læreplan blir ofte forbundet med samfunnets disiplinerende sosialisering. Når kunnskap  vingeklippes til kompetanse og ferdigheter, kan det være for å rettferdiggjøre en skole som skal forberede elevene til  å bli nyttige, sosialt vellykkete, men også ukritiske borgere. Kritikk settes på dagsorden, men som en kompetanse, som ikke utfordrer skolens faktiske samfunnsoppdrag.

 I Texas USA er det nå over 300.000 elever som får hjemmeundervisning. De fleste er konservative kristne. De opererer med et eget felles "kristent" pensum. Darwin er et fremmedord, Bibelen og den kristne kreasjons-ideen dominerer naturfagene og de fleste andre fag. I USA vokser det fram et nasjonalt konkurrerende utdannings system til det offentlige. Det er påfallende hvordan disse bibelske utdanningskompleksene i USA har skiftet ut knowledge (kunnskap) med skills (kompetanse og ferdigheter).

Når de nye bibelske kristen-konservative læreplanene dropper knowledge til fordel for skills, er det lett å forstå. Kunnskapens bibelske verdi-grunnlag skal ikke utfordres. Finner vi  en parallell i tidens kompetanse-bølge  i norsk skole.  I så fall, hvilke interesser og verdier er det som ikke skal utfordres? Hva er det som ikke skal fram i lyset?