11. nov, 2015

For mye og for lite testing i skolen

CHRSTIAN W. BECK. Det er mye klaging på for mye tester i dagens skole. Men er det engtelig tester og prøving som er problemet? Det er også de som klager på for lite testing.

 Dagens grunnskoleopplæring har to ytterpunkter: 1) Den offentlige skole  og 2) den radikale varianten av hjemmeundervisning, unschooling. Disse motpolene har også motsatte syn på testing av elever.

 Den mest utpregete ”test-skolen” i Norge finner vi nok i Oslo. I Oslo-skolen er det  2 prøver i 1.klasse (lesing og regning), 9 prøver  i 1.-4. klasse og 21 prøver i alt  gjennom grunnskolen (Oslo kommune 2015). I tillegg kommer øve-prøver og generalprøver. Flere lærere, foreldre og forskere kritiserer Oslo skolen for:  1) Gjennom for mye testing å snevre inn hva slags kunnskap som blir viktig i skolen. Bare testet kunnskap teller. 2) Gjennom det sterke fokus på testing å skape en angst-skole (G. Imsen i Vg 11/9.15) som både hemmer elevenes læring og gir noen psykiske problemer.

 Mange hjemmeundervisnings-foreldre og spesielt unschoolerne vil ikke bare vekk fra skolen, de vil heller ikke ha testing av elevene. De mener at hvis man underordner seg skolen og dens test-regime, vil deres ønskede frihet både til å velge utdanningens metode og innhold forsvinne.

En ny institusjon i USA er her av interesse: CRHE - Coalition For Responsible Home Education, CRHE er positive til hjmmeundervisningens muligheter De har en facebookside: http://www.responsiblehomeschooling.org/ . Her er det mange unge voksne, selv hjemmunderviste, som tar ordet.  Hjemmeundervisnigen blir kritisert av sine egne, så det svir. Mange mener de ikke har fått den opplæring de trenger for videre utdanning. Spesielt nevnes matte, naturfag og fremmedspråk, men også historie og borger (civic) utdanning. De kritiserer sine  foreldre for å gi blaffen i deres læring, bare de hadde lært og lese og skrive, og for at de ikke søkte hjelp utenfor hjemmet når det gjaldt fag på ungdomsskolen, som foreldrene selv ikke behersket. I noen tilfelle fikk jenter ikke matte-undervisning på ungdomsskole-nivå av religiøse grunner. Jenter trenger ikke å kunne slik matte.

Disse unge voksne mener at hjemmeundervisningen kunne ha blitt mye bedre hvis de hadde blitt testet f eks en gang i året i særlig i matte og naturfag. De viser til forskjeller mellom de stater i USA hvor hjemmeundervisere blir testet og der de ikke testes. I de første er hjemmeunderviste elever mye bedre rustet for videre utdanning og samfunnsliv. Det etterlyses mer forskning på forskjeller i hjemmeundervisningen mellom stater hvor man har oversikt over hjemmeunderviserne og hva de gjør, og de stater som ikke har det. Mange hjemmeunderviste, særlig i stater av den siste type, lider videre i livet med sine store utdannings-”hull”. Disse hjemmeunderviste unge voksnes erfaring er at et visst antall tester er bra. Da skjerper både eleven og foreldrene seg, og opplæringen går bra. De innordner seg et visst test-regime, men beholder likevel hjemmeundervisningens friheter.

Når man klager over for mye tester i den offentlige skole, er det egentlig testingen man kritiserer, eller er det den målstyrt byråkratiske ovenfra-ned skole som kritiseres? Hvis det siste er tilfelle, da er neppe løsningen en test-fri skole eller og gi barn mer skole, heldagsskole.

Kunne man høste av erfaringer med både for mye og for lite testing? Myndighetene kunne kreve et tilstrekkelig, men moderat antall tester, gjennom grunnsskole-opplærings-løpet. Hvor elevene lærte sin kunnskap: på skolen, hjemme eller andre steder er underordnet, bare de lærer det de skal. Forslaget til hva som skulle testes har kanskje CRHE et bra svar på: lesing/skriving, matte, fremmedspråk, historie og ”borger”-kunnskap.