19. jan, 2016

Forskning på den pedagogiske "underverden"

    CHRISTIAN W. BECK

 Innledning

Forskning går ikke alltid som planlagt. En survey om hjemmeundervisning (HU) i 2015/16 ble nærmest mislykket, fordi så få svarte på det utsendte spørreskjemaet. Likevel kom det fram nye viktige forskningsfunn.

 I Europa, ikke minst i Norden,  er det bare promiller av foreldrene som gir sine  barn HU i stedet for å sende dem på skole. I alle land er antall HU-elever vanskelig å fastslå. Fenomenet gis lite oppmerksomhet. HU-erne går stort sett under radaren, både til politikere, samfunnsforskere, og media. I ganske stor grad, også under skolemyndighetenes radar, fordi opplæringen jo foregår hjemme og ikke i skolen.

 HU-ere er ikke en undertrykt gruppe som ønsker hjelp fra velferdsstaten. Tvert i mot, velger de selv HU, og vil ha staten på armlengdes avstand. De har heller ingen politisk agenda, som gjør dem til noen samfunns-trussel. Likevel, HU vekker sterke følelser. HU- erne utfordrer et grunnfjell i det moderne samfunn skolen, innenfra. Hva ville skje hvis mange bryter ut av skolen og gir HU?

 Da den moderne HU kom til Norge på 1990-tallet ble det rabalder.  Myndighetene var uforberedte. Det ble feilaktig sagt at HU-erne brøt skoleplikten. Mens det er faktisk opplæringsplikt i Norge. HU som tilsvarende opplæring til den i offentlig skole, er tillatt under kommunalt tilsyn. HU-ere ble anmeldt til barnevern og politi. På 1990-tallet var det tre rettsaker om HU (Beck 2006). Det er i Norge i dag et sted mellom  50 og 400 HU-elever (NHUF 2015), (Beck 2006, 2015). 

 Forskning på HU er betegnet som til dels problematisk. HU-ere  kan være skeptiske til HU-forskning  fordi de er redde for å bli misforstått og framstilt feilaktig. De kan også være redde for at HU-forskning kan innebære utidig kontroll fra et myndighetsapparat de ofte er i konflikt med og har dårlige erfaringer med (Archer 1999). 

 Forskning på HU er polarisert  På den ene side har man, ofte kristne, pro-HU forskere og på den annen side kontra-HU forskere som ser på HU som et samfunnsproblem (Cizek 1993). Internasjonalt er det noen, men få, forskere som ligger i en mer nøytral posisjon  mellom disse to ytterpunktene.

 I en tilsvarende survey gjort av samme forsker i 2002/03 (Beck 2006) svarte svært mange, 91 prosent av de spurte HU-foreldre. I 2015/16 surveyen  gikk antall svar dramatisk ned til 9 prosent. Jeg vil i denne artikkelen drøfte nærmere følgende spørsmål:

 Er den lave  svarprosenten på 2015/16 surveyen et resultat av at HU-miljøet har endret seg siden 2002/03, blitt mer digitalisert, splittet og mer orientert mot en globalisert HU-verden?

 Er HU-ere i ferd med å la sin individuelle frihet og småskala praksis bli styrt av globale religiøse og kommersielle maktinteresser?

 Jeg skal:

1)   Beskrive de to undersøkelsene og deres ulike betingelser.

2)   Presentere resultatene fra 2015/16-undersøkelsen.

3)   Prøve å forklare hvorfor de to undersøkelsene fikk så forskjellig svarprosent. 

4)   Gjøre en kulturantropologisk analyse av HU-ere under press.

5)   Avsluttende kommentarer.

De to undersøkelsene

Hensikten med den nye surveyen i 2015/16 var å finne ut hvem HU-erne er, hvorfor de gir HU og hvordan det går med deres HU. Dessuten å undersøke mulige endringer siden 2002/03. Spørreskjemaene er relativt like og begge ganger adressert til HU-foreldre. I 2002/03  er det noen flere spørsmål. Noen nye er lagt til i 2015/16.

Survey 2002/03

Skjemaet ble sendt ut fra Universitetet i Oslo (UiO) ved forskningsprosjektet: ”Skole på en annen måte” i brev til HU-foreldre, med logoen til Pedagogisk forskningsinstitutt UiO. Det fulgte med svarkonvolutt adressert til samme sted, med forhåndsbetalt porto. Forskeren sendte ut brevet til HU-foreldre han kjente til, blant annet fra aktivitet i: Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning (OTH). Han hadde god kontakt med ”HU-miljøet”. Spredningen skjedde ved snøball-metoden. De som fikk tilsendt skjemaet, ble bedt om å tipse om andre HU-ere.

Survey 2015/16

Skjemaet ble sendt ut første gang 20. november-15. Utsendelsene ble gjort via bloggen: alternativped.com. (1), med tre purringer, den siste 2. Januar-16. Man ble bedt om å sende utfylte skjema som vedlegg til forskerens mail-adresse eller som post til forskerens postadresse. Skjemaene ble lagt ut online på facebook (fb)-sidene: 

1)   ”HU i Norge –erfaringer og diskusjon”, en lukket gruppe for  HU-ere. Noen andre, også forskeren her, er med. Maksimum 50  av gruppas 87 medlemmer (januar-16) antas å være  HU-foreldre.

2)   ”Home education – mainstream tomorrow” (HEMT), en  åpen gruppe med 288 medlemmer (januar 2016). Trolig er under halvparten av disse HU-ere. Det er stor overlapp av HU-foreldre på de to HU-fb-gruppene.

3)   Fb-siden til Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) .

4)   På forskerens fb-side med 436 venner (januar-16). De fleste her er ikke HU-ere.

Skjemaet ble også sendt som ut som medlemspost til NHUF-medlemmer. Ca 10 skjemaer ble sendt ut som mail eller vanlig post av en annen person.

 Utsendelsesmetode forandret fra post til online har neppe påvirket hvor mange av populasjonen som er nådd. De fleste HU-ere er i dag online. Anonymitet for innsendt skjema per mail var mulig også i 2015/16-undersøkelsen. Manglende anonymitet alene antas i liten grad å være en årsak til lav svarprosent. Forandringer i spørreskjemaet antas å ha hatt liten betydning for fallet i svarprosent.

 Det ble i 2002/03 sendt ut 140 skjemaer. Det kom inn 128 utfylte (Beck 2006). Det  var vanskelig å anslå hvor stor del av populasjonen HU-ere som hadde svarte. Myndighetene registrerte i skoleåret 2002/03 110 HU-elever i Norge (GSI). Forskeren hadde selv  (Beck 2006) gjort en forsknings-basert telling som endte med et anslag på 369 HU-elever, men med stor usikkerhet.

 I 2015 var det 119 HU-elever (GSI), omtrent som i 2002/03. Det er ikke foretatt noen ny forskningsbasert telling av HU-ere. GSI-tallene er blitt vanskeligere å etterprøve, I dag er det bare registrert et tall, på nasjonalt-nivå. I 2002/03 var det også registrert antall HU-elever på fylkes-og kommune-nivå.

 Det er mest  rimelig å anta at HU-populasjonene i 2002/03 og 2015/16 er like i størrelse. Svarprosenten på de to undersøkelsene kan sammenlignes direkte.

Resultater

Tabell 1   HU-utvalgene 2002/03 og 2015/16 (prosent) (1)

 

 

Antall HU-elever   2002/03 (n=128).

Antall HU-elever 2015/16 (n=13) ”Svarerne”

Bor i bylignenede strøk

26

73

Mor har høyere utdanning

33

69

HU mer enn ett år

48

69

Unschooling som grunn for HU

13

46

Livssyn som grunn for HU

30

23

(1) Det må tas høyde for at utdanningsnivået i befolkning og antallet i bylignende strøk har økt noe i årene mellom surveyene. Beregningen av unschoolere er noe forskjellig .

”Svarerne”

Svarerne i 2015/16, har høyere utdanning, bor oftere i by-lignende strøk enn HU-erne i 2002/03. De har i større grad gitt HU mer enn ett år. Antall unschoolere(2) er mer enn 3 ganger så mange som i 2002/03. Antallet med oppgitt livssyns grunn for HU er litt mindre. Ingen av svarerne 2015/16 hadde unschooling eller livssyn som eneste grunn for å gi HU.

(2) Unschooling er en pedagogisk retning hvor barn skal få styre sin egen læring, også kalt natural learning (Gray 2014), (Holt 1967).

69 prosent av svarerne var meget fornøyd med tilsynet, ingen var misfornøyd. Men 31 % hadde lite eller intet tilsyn. 62 prosent var fornøyd med forholdet til kommunen. De fleste (77 prosent) hadde ikke opplevd noen anmeldelse til barnevernet (BV). For de få (3) som hadde BV-sak, var saken nå henlagt.

 Bare 15 prosent av svarerne ville ha ”testing i grunnleggende fag noen ganger i grunnskole-opplæringen istedenfor tilsyn”.  De aller fleste (92 prosent) mente deres barn  ”får den nødvendige læring  av grunnleggende kompetanse (K06)”. De fleste  (72 prosent) ønsket ikke at ”tilsynet i større grad skulle være veiledning”.  De fleste (62 prosent) hadde noe eller mye kontakt med andre HU-ere. De fleste (69 prosent) var meget fornøyd med sin HU og ingen var lite fornøyd. Svarerne brukte 0-5 timer daglig på skole-fag-aktig læring og 2-24 timer på annen læring.

 Svarerne er dedikerte velutdannete middelklasse HU-ere, ofte med en unschoolings-strategi. ”Læring skjer hele døgnet” som en av svarerne skriver. De har hatt stabil HU over tid, som de selv mener går bra. Men de er få. Det er tvilsomt hvor representative de er for alle HU-ere i 2015/16. 

"Ikke-svarerne"

"Svarerne" kan være representative for en større kanskje  voksende gruppe av urbane alternativ livstis (grønne) HU-ere.

Andre "Ikke-svarerne" er antatt å utgjøre en hovedgruppe av HU-ere i 2015/16. 2002/03-utvalget kan være representativt for disse, på flere forhold.

 Ikke-svarerne bor oftere på landet enn svarerne, har lavere utdanning og har oftere livssyn som en av flere grunner for sin HU. Da mange trolig har gitt HU mindre enn ett år, er det rimelig å anta at flere av disse også er unschoolere. Ikke-svarerne har oftere konflikt med kommunen og er mer involvert i BV-saker (3).  

 (3) Forholdet mellom HU og BV har gått i faser. I 1994-95 var det høy-dramatikk rundt HU i Norge og mange HU-ere ble anmeldt til BV for omsorgssvikt,  Det ble akseptert at  HU var et lovlig og ikke omsorgssvikt. Forholdet mellom HU og BV roet seg ned. Med ny opplæringslov (1998) og Mosvik-saken henlagt (2000) var det fram til ca 2004 ikke BV-saker angående HU (Straume 2004, 2007). Fra ca 2005 dukker BV-sakene opp igjen. Nå er HU et element i bredere saker om omsorgssvikt. Sakene øker i antall. Ofte er det snakk om elever som har sosiale problemer i skolen, særlig mobbing. 

Mulige forklaringer på fallet i svarprosent

  HU-miljøet er endret

I 2002/03 var et dramatisk ti-år for norsk hjemmeundervisning unnagjort.  Det hadde vært  tre HU-rettsaker, mange medieoppslag om HU og konfliktfylte HU-saker. Forskeren var i disse årene ”mot-ekspert” for HU-ere, som trengte hjelp, ikke minst juridisk. Forskeren hadde opparbeidet tillit i HU-miljøet. Dette var gunstig for svarprosenten. Mange HU-ere oppfattet undersøkelsen 2002/03 som interessant for å få informasjon om andres HU og HU generelt. I 2002/03 var det i HU-miljøet lite bruk av online-teknologi. HU-ere hadde lite kontakt med hverandre. Miljøet var fragmentert, med isolerte familier. Marta Straume og forskeren hadde roller som sammenbindere av miljøet og vi foret miljøet med informasjon om HU, også om forskning på HU.

I dag  er jussen rundt HU mer avklart. HU-miljøet kan utvikle seg mer på egne premisser. Mange HU-ere er svært aktive online, og de har mye samarbeid og kommunikasjon seg i mellom og de kommuniserer globalt. HU-ere kan online finne fram til viktig info om HU,  undervisningsmateriale, ofte mot betydelig betaling, og til forskning og annen info om HU. HU-ere er ofte med i fb-grupper. Miljøet er blitt mer selvbærende med informasjon, kommunikasjon, internt mer støttende og blitt globalt.

 HU-miljøet er blitt mer kritisk til forskeren

I en reportasje om HU i VG-Helg (5/12-2015) ble forskeren intervjuet (vedlegg 1). Jeg uttrykte støtte til retten til HU, men mente alle HU-elever burde testes i grunnleggende kunnskap. Jeg trakk også fram ”skyggesidene” ved HU, at det finnes HU som skjuler både fanatisk religiøsitet og andre sosiale katastrofer, f eks rus-misbruk. Dette ble tatt ille opp av flere HU-ere.  På den lukkede fb-gruppa ”HU i Norge - erfaringer” kom det dagene etter flere kritiske kommentarer til det jeg hadde uttalt:

Vi er imidlertid temmelig forundret over noen av Christian Becks kommentarer og er ikke enige i at "veiledning og faste tester for alle" er veien å gå når det gjelder tilsyn”.  En annen kommentar: Ord som rusmisbruk og omsorgssvikt roper veldig høyt i en slik artikkel. Det oppleves generaliserende og feilaktig”…..”190 HU barn i Norge - hvor mange er saker med rus og omsorgssvikt?”

 Det var også andre krassere kommentarer. Hvor representative disse kommentarene er for hele HU-miljøet er vanskelig å si. Men det vitner om et annet og mer sammensatt forhold mellom forskeren og HU-miljøet  i 2015/16 enn i 2002/03, som kan ha gitt færre svar.

 Svarprosenten har trolig gått ned fordi:

HU-miljøet har forandret seg og forskerens rolle er blitt en annen. Flertallet av norske HU-ere ser ut til å unndra seg forskning  For velutdannete middelklasse HU-ere kan en HU-survey oppfattes som uinteressant. Andre HU-ere, f eks religiøse med lav utdanning i bygde-Norge, kan være skeptiske til myndighetsnorge, HU-forskning inkludert.

 HU-ere  under press – en kulturantropologisk analyse

I sitt standardverk ”Purity  and Danger”  (2004) presenterer kulturantropologen Mary Douglas en teori om sosial orden og  grenser i ulike typer av samfunn. Teorien kan anvendes på HU og forskning på HU. Hennes hovedpoeng er enkelt. Ethvert samfunn, lite eller stort, er avhengig av orden i form av sosiale regler om hvordan ting skal gjøres og forståes. Reglene skal beskytte det som blir sett som riktig og hellig, og må holdes rent. Det som truer, blir erklært galt, kjettersk og må holdes unna. Dette kan gjelde religiøse og kulturelle verdier, sosiale institusjoner og hverdagslivets sosiale spilleregler.

 Når samfunnet er under press, f eks ved økt innvandring. får skolen større integrerende oppgaver.. Brudd med skolen, selv av en liten minoritet som HU-ere, kan i økende grad bli oppfattet som truende. Dette kan gi ytterligere motstand mot og stigmatisering av HU-ere og myndighetenes kontroll med HU kan bli mer omfattende.

 Motsatt, med større press mot seg, blir HU-ere mer opptatt av HU-miljøets indre styrke og renhet. Man får HU-subkulturer, med fellesskap også i andre livsforhold, lokalt og globalt, for eksempel religiøse, unschoolers m fl. Dette blir selvforsynte miljøer og kontakten med omverden blir mindre viktig.  HU-ere kan komme til å idyllisere og idealisere HU. Urealistiske fiende-bilder kan oppstå. Mulighetene for konflikter og misforståelser kan øke.

 Myndighetene er blitt mer vant med HU, men de vil at alt enten skal være bare skole eller bare HU. (Utdanningsdirektoratet 2013). HU-elever har ikke rett til spesialundervisning. Delt løsning med noe skole og noe HU godtas sjelden. HU-ere er også skeptiske til delt løsning. ”HU har ikke noe med skole å gjøre” som en HU-er sa det. HU skal holdes ren.

 HU-bildet i Norge i dag er sammensatt. Myndighetene kan være åpne og aksepterende til HU for barn fra den utdannete middelklasse. Disse er gjenkjennbare og lite truende. Flere HU-ere kan fortelle om voksende positiv kommunikasjon og tillit mellom skole og HU-ere

Samtidig har terskelen for mistenksomhet til andre HU-ere med større sosio-kulturell avstand til dem selv, blitt lavere. Myndighetene definerer lettere enn før HU som et sosialt problem det må gripes inn i, ofte med barnevern. BV og skole-etat er i flere kommuner er slått sammen, noe som øker HU-eres mistanke om utidig samrøre mellom myndighets-etater i hu-saker. ”De andre” står samlet mot ”oss” HU-ere.

Dagens norske HU-miljø ser ut til å være to-delt. En kjerne på 30-40, mange nye, aktive, på den lukkede fb-siden, opptatt av unschooling. Resten, antagelig de fleste, kan ha mindre kontakt med andre HU-ere eller deres kontakt er mindre synlig for andre.

Avsluttende kommentar

 Man kan se at skolen og HU utvikler seg i hver sin retning. Skolen blir mer myndighetsstyrt med byråkrati og test-regimer. Samarbeidet  med foreldre er i større grad formelt, styrt og definert av skolen.

 Retten til HU står sterkt i internasjonale konvensjoner og i norsk lov. Hvis den retten skulle fjernes ville en viktig demokratisk sikkerhetsventil i samfunnet forsvinne. Men hva vil skje med HU i framtida? Etter å ha forsket på og fulgt fenomenet HU i over 20 år, skal jeg ikke spå, men avslutte med noen kommentarer:

 Kritiske HU-kommentarer:

 1)   I USA er det 1.77 millioner HU-elever, en økning på over 60 % de siste ti årene (IES 2013). De fleste er kristne fundamentalister  knyttet til et nettverk av lærebok-tilbud, programmer, tester, pensum skoler med mer, som utgjør totale kristen-fundamentalistiske læreplanpakker helt opp på high-school-nivå, ofte via Internett. Flere norske HU-ere er knyttet til slike opplegg. Leverandørene er ofte private kristenfundamentalistiske universiteter,  f eks Bob Jones University et privat, kristent universitet i Sør-Carolina og Patrick Henry College i Virginia. Disse har både ideologiske og kommersielle interesser av HU-ere.

2)   Søken etter tilknytning og støtte i HU-miljøer kan bli noe annet når HU blir et stor-skala-fenomen. I følge HU-ernes egen organisasjon er det over  300.000 HU-elever bare i Texas (THSC-Ass. 2015). De fleste er fundamentalistiske kristne. For HU-ere i Texas, alene og i konflikt med omverden, kan den opprinnelige individuelle frihets-impulsen i HU fort forvandles til oppslutning om et alternativ utdanningssystem, fra tå til topp, med en klar religiøs agenda og med HU-ere som trofaste fotfolk.

3)   I en undersøkelse i USA sammenlignet man tre elev-grupper: 1) i vanlig grunnskole, 2) skole-aktig HU og 3) unschooling.  (Martin-Chang 2011). På standard lærings-tester i grunnleggende kunnskap (f eks lesing, skriving og matte)  var gruppe 2) best og 3) dårligst. Unschoolerne vil nok  si at deres lærings-bestrebelser i stor grad ligger utenfor det som måles i slike tester.

 Men uansett er det grunn for myndighetene til å være på vakt. Unschooling ser ut til å fungere bra for barn med dedikerte middelklasse-foreldre. Men det er eksempler på at både unschooling og religion kan være  ideologiske skjulesteder for dårlig opplæring. Enkelte ganger kan HU også skjule alvorlig  omsorgssvikt. Tilsynet med HU må gi en sjekk på at grunnleggende kunnskap blir tilført HU-elevene. HU elever bør med jevne mellomrom testes, på en eller annen måte, på hvor mye grunnleggende kunnskap de har lært.

 I foreldreundersøkelsen om foreldre med barn i grunnskolen (Beck og Vestre 2008) ble det identifisert tre foreldre-grupper som er aktuelle for å gi HU. De kan karakteriseres med hvert sitt stikkord: 1) nødrett, 2) religion  og 3) Alternativ (grønn) livsstil (Beck 2009).

 Samfunns-fordeler ved HU

 1)   HU er nødrett (Vestre 2004). Noen elever er så mistilpasset på skolen, særlig når det gjelder mobbing. Det er da nærmest en foreldreplikt og få sitt barn ut av helvetet.

 2)   Når nesten alle går i skolen trenger man HU for å sikre et utdannings-mangfold. Man trenger HU som et pedagogisk eksperiment-verksted og kontrollgruppe til skolen.

 HU er turbulens på enden av utdanningssystemet. Turbulens kan gi gode betingelser for nyskaping. Men skal man unngå at HU-ere blir mer styrt av økonomiske og religiøse maktinteresser, må den sementerte grense mellom HU og skole brytes. Myndighetene må komme HU-erne  mer i møte sosialt og materielt og befeste HU som en del av den offentlige utdanningssfære. Begge parter kan tjene på det, også samfunnet som helhet. Delt løsning med noe skole og noe HU bør være mulig. Positiv kommunikasjon mellom HU-ere og skole kan gi inspirasjon for utvikling av framtidas utdanningssystem.

 

Referanser:

Archer, J. (1999). Unexplored Territory. I: Education Week. December 8.

 Beck, C. W. (2015). Hvem blir de neste hjemmeunderviserne i Norge? Bloggen  Korrektivet. http://www.alternativped.com/415164193/2999495/posting/hvem-blir-de-nestehjemmeunderviserne-i-norgealte

 Beck, C. W. (2009). Hypersosialisering. Vallset. Oplandske bokforlag.

 Beck, C. W. Og Vestre, S. E. (2008). Foreldre meninger om skolen. En nasjonal undersøkelse blant foreldre med barn i grunnskolen. Oslo. Didakta Norsk Forlag.

 Beck, C.W. (2006). Den moderne hjemmeundervisning i Norge – beskrivelse, analyse og drøfting. Dr avh ved PFI UiO.  http://folk.uio.no/cbeck/dr%20philos%20avh%20Chr%20beck.pdf

 Cizek, J. G. (1991). Home Education Research: On the Right Road? Paper på årsmøtet i: The American Educational Research Association. Atlanta GA Aprile 12-16.

 Douglas, M. (2004). Purity and Danger. Routledge. London.

 Gray, P. (2014). A Survey of Grown Unschoolers 1: Findings and Overview. I Psychology today, posted June 7.: https://www.psychologytoday.com/blog/freedom-learn/201406/survey-grown-unschoolers-i-overview-findings

HU i Norge – erfaringer og diskusjon. Lukket facebook-gruppe.

 Holt; J. (1967). How Children Learn. Pitman Publishing

 Institute of Education Science (IES) (2013) National Center for Education Statstics. Table 206.10   http://nces.ed.gov/programs/digest/d13/tables/dt13_206.10.asp

 Martin-Chang, S. (2011). The Impact of Schooling on Academic Achievement:

Evidence From Homeschooled and Traditionally Schooled Students. I: Canadian Journal of Behavioral Science – 2011.Vol 43, No 3, 195-202.  https://www.researchgate.net/publication/232544669_The_Impact_of_Schooling_on_Academic_Achievement_Evidence_From_Homeschooled_and_Traditionally_Schooled_Students

 Norsk hjemmeundervisning forbund (NHUF). (2016). Mailer januar .

 Straume, M. (2007). Tankar etter 15 år som tilsynslærar. I: Unntakstilstand i skole-Norge. Kildesamling fra norske hjemmeunderisningssaker. Oslo Didakta Norsk Forlag.

 Straume, M. (2004).  Mosviksaka og den nye heimeundervisninga i Noreg. I Beck, C. Og Straume, M. (red): Hjemmeundervisning – starten på en ny utdanningsrevolusjon? Vallset. Opplansdske bokforlag s. 27-56

 THSC-Association (2015).   https://www.thsc.org/homeschooling-in-texas/for-state-and-local-officials/

 Utdanningsdirektoratet: GSI – Grunnskolens informasjonssystem.  https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageId=1

 Utdanningsdirektoratet (2013). Privat hjemmeundervisning. Udir-5-2013  http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Udir-05-2013-Privat-hjemmeundervisning/

 Vestre, S. E. (2004). Rettslig utgangspunkt for hjemmeundervisning. I: Beck, C. og Straume, M. (red): Hjemmeundervisning – starten på en ny utdanningsrevolusjon? s 57-66.

 Vedlegg 1.

Intervju med Christian Beck i VG-Helg 5/12 2015:

En grønn trend

Hjemmeundervisning er blitt en trend blant ressurssterke familier med grønn livsstil.

Ifølge Grunnskolens Informasjonssystem, er det i perioden 2014–15 omtrent 120 barn som får hjemmeundervisning.

–Det reelle tallet er høyere, mener forsker i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck, som har skrevet doktoravhandling om temaet.

–Mange barn blir for eksempel kun registrert det første året de får hjemmeundervisning. Og bare i Oslo er det hundrevis av barn som kommunen ikke kan gjøre rede for. Ifølge mine undersøkelser er tallet nærmere 400 enn 120, sier Beck.

Ifølge opplæringsloven er det ikke skoleplikt, men opplæringsplikt i Norge. Dermed kan i prinsippet hvem som helst velge å undervise barna sine hjemme. Før var det sterkt religiøse familier som valgte dette. Nå dreier det seg mer om de bevisste, velutdannede mennesker med en alternativ livsstil.

Mange av barna går det kjempebra med og jeg vil på det sterkeste forsvare retten til hjemmeundervisning. Men jeg ser nå et veldig sprik, som man bør være klar over. I den ene enden av skalaen har du de ressurssterke, ofte «unschoolerne», der barna blir superenere. På den andre siden er de som absolutt hadde trengt tilsyn, der rus eller fanatisk religiøsitet styrer barnas hverdag. Jeg har selv sett et par horrible eksempler.

Det er kommunene som har ansvaret for å se til at barna får tilstrekkelig læring gjennom tilsynet. De skal kunne innkalle barna til en  kontroll prøve hvis det er behov for det. Men i de 20 årene Beck har jobbet med hjemmeundervisning, har han ikke sett ett eneste eksempel på et slikt særskilt tilsyn. 

 Noen kommuner gir blaffen, mens andre igjen har lett for å anmelde familier til barnevernet kun fordi de underviser hjemme, sier Beck. Han tror veiledning og faste tester for alle er veien å gå.

Da hadde man fått luket ut verstingene, samtidig som man hadde vist skeptikerne at dette ikke er farlig.