29. mar, 2017

Idealskolen: liten og offentlig?

Innlegg i Nationen i dag:

God pedagogikk forutsetter fler lærere per elev, ulike tiltak for spesielle elever og spesialister, ser vi i skoledebatten. Men friskoler og offentlige grendeskoler gir ofte god pedagogikk, rett og slett fordi de er små skoler. Men er små skoler i ferd med å bli et privilegium for de velstående?

Skoler med mange minoritetsspråklige elever i Oslo er ofte forholdsvis store, men ligger under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. De får flere kroner per elev samlet til undervisning enn gjennomsnittet i landet. Det gjør også små grendeskoler i distrikts-Norge. Det virker utjevnende. Men elevenes resultatforskjeller forklares mer av sosiale- og kulturelle forutsetninger i hjemmet, lokalsamfunnet og i klasserommet enn av ulikheter i skolenes økonomi.

Størrelse teller. Sogn & Fjordane er det fylket med prosentvis flest elever i små skoler. De gjør det sammen med Oslo og Akershus best på nasjonale prøver. Lille Jeriko skole  i Groruddalen med mange minoritetsspråklige elever ligger over landsgjennomsnittet på de samme prøvene.

En ny global trend: Velutdannet middelklasse, ofte med en liberal profil, miljø-idealister, onlinemiljøer, religiøse, unschoolere og andre pedagogiske idealister foretrekker små private skoler. Dette er ofte skoler med en fleksibel og åpen elevorientert pedagogikk og med mange lærere per elev.

 Slike skoler er på moten og oppnår gode resultater. Alternativ pedagogikk i små skoler gir også verdifellesskap i en kaotisk verden og deltagerne lager sosiale nettverk for sitt videre liv. I flere land, f eks USA og Brasil ser man at de rike trekker stigen opp etter seg. Store rester av befolkningen blir igjen i offentlige fabrikkaktige masseskoler, som med dårlig økonomi utmagres og flere steder er i ferd med å kollapse.

Ser vi starten på en mer markert todeling av grunnskoler også i Norge? De siste 10 år (2006-16) økte antallet private (frie) grunnskoler med 50 % til 232, mens offentlige grunnskoler ble redusert med 14 % til 2620 (SSB). I gjennomsnitt er det 232 elever i offentlige grunnskoler og 95 i frie grunnskoler (Utdanningsdirektoratet).

 Når man korrigerer for foreldrenes sosiale bakgrunn gjør elever i små skoler det like bra som på store, på nasjonale prøver. I tillegg har små skoler "småskala" fordeler. Enkeltindividet teller. Små skoler er sosialt oversiktlige og kan lettere være åpne mot verden rundt. I små skoler kan dyre ekspertstyrte tiltak for eksempel mot mobbing ofte erstattes med at skolen og lokalsamfunnet mobiliseres. Det er da paradoksalt at små offentlige grendeskoler i Norge blir lagt ned. De driver jo nettopp med ettertraktet moderne ”småskala”-pedagogikk. De blir lagt ned på grunn av økonomi, ikke pedagogikk.

I dag må småskoler være med å betale for kommunalt ”storskala” byråkrati, tiltak og  spesialister som koster mye, uten at de nødvendigvis har særlig nytte av dette. Små skoler er ikke nødvendigvis dyre. Små barneskoler kan bli det nye skoleidealet.