27. nov, 2017

Den pedagogiske "underverden" er i vekst

Hver høst kommer en oversikt over hvor mange elever som ikke har møtt på skolen. I år er  tallet 200 (Udir).  Vil det også i år, så bare være tyst?  Elever som ikke møter på skole later til å være et "ikke”-tema. Er fenomenet for politisk ukorrekt. Er myndighetene redde for å vise en manglende oversikt?  

 Veksten i elever utenfor skolen kan føre til at vi får en ny diskusjon om det skal være grunnskoleplikt i Norge og ikke den friere opplæringsplikten, som gjelder i dag, med retten til foreldre å gi sine barn hjemmeundervisning (HU). En demokratisk rett som har vært der siden den første skolelov i 1739. Tilsvarende opplæring kan også være noe mer enn HU.

 I 10 år fram til  2015 var det en sprik på over 1000 mellom antall barn bosatt i Oslo i opplæringspliktig alder (6-15 år) (SSB ) og antall elever Oslo-skolen (Oslo kommune).  Dette kan ha vært en ”teknisk” feil. I år er spriken borte. Vi får håpe at SSB beholder sin evne til å gi korrekte tall om skole og samfunn.

 Grunnskoleelever som ikke møter på skolen kan (2017) deles i tre:

1) Elever som får lovlig (HU) med tilsyn fra kommunen. Det er registrert  179 HU-elever i 2016/17 (Udir), en økning på 50% siste året.

2) Elever som er registrert på skoler, men ikke er der, altså 200 høsten 2017. Dette kan være barn som har en ok skolegang i et annet land. Skrekkversjonen er norske barn som sendes til brutale koran-skoler, f eks i Somalia. Det kan også være barn som er i Norge og har en ulovlig form for HU, eller ikke får noe grunnskoleopplæring i det hele tatt.

3) Barn som forsvinner fra asylmottak. Nrk oppgir tallet 443 i år. Barn i asylmottak i opplæringspliktig alder (6-15 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Her er nok sannsynlighet høy for at det er mange barn uten noen formell opplæring.

Den store endringen  i HU i USA 2012-16 er økningen på 70% av latin-amerikanske, fattige HU-ere, hvor foreldrene kan lite engelsk. Forklaring på dette kan være ut i fra en”pull”-faktor (dragning mot): De søker til online-skoler, som regnes som HU. Da kan de i stor grad få opplæringen på sitt morsmål, spansk. Disse elevene kan også være ulovlige innvandrere. Men valget av HU for slike elever kan også være et ”push”-valg (dyttes mot). De presses ut av offentlige skoler, fordi de er "dyre" elever. Både offentlige og privat skoler anbefaler dyre elever online-skoler for å slippe unna store utgifter til spesialundervisning.

Bruk av online-teknologi i skolen er i vekst. Dette er en del av framskrittet, med klare fordeler. Utviklingen gjør skolen mer fleksibel, men også begrepet skole mer diffust og åpent. I Norge opprettholdes f eks enkelte grendeskoler ved kombinasjon av undervisning online og fra sentralskolen.

HU-ere er storbrukere av undervisningsprogrammer online. I USA ser kombinasjonen skole/HU/online ut til å være i vekst. Dette kan gi vekst i den pedagogiske ”underverden”, både som ”pull” og ”push” fenomener.

Hva så med veksten av barn som ikke er på skolen i Norge. Noen av disse, ofte middelklassebarn, velger HU av prinsipielle grunner, religiøse eller pedagogisk (unschooling). Disse er typiske ”pull”-elever. Men når skolenes økonomi blir stadig mer presset, vil da antallet ”push-elever, utenfor skolen, øke?

 Mer enn noen gang er skolens oppgave å ivareta samfunnsfellesskapet. De aller fleste barn i opplæringspliktig alder bør være i den offentlige grunnskolen. Men det utdanningspolitiske idealet om en skole for alles avvik fra virkeligheten øker. For barn som blir mobbet på skolen er HU en nødrett. HU og annen "undergrunns"-pedagogikk er turbulens på skolens endeflate. Utfra kaoset kan det også komme pedagogisk nytenkning og nye pedagogiske miljøer. Lovens begrep om: "tilsvarende opplæring" kan åpne for noe mer enn HU, og bør fortsatt være en demokratisk rett.