13. mar, 2018

Fra montessoripedagogikk til filantropisk pengemaskin?

Vi er vant til å se på montessoriskolene som et idealistisk pedagogisk prosjekt. Norsk Montessoriforbund (NMF) har vært en serviceinstitusjon for en dugnadsbevegelse av montessoriskoler, ikke minst i distrikts-Norge. Men den tiden ser ut til å være forbi. Styret i i NMF regjerer nå med jernhånd. Kravene går nedover og pengene oppover. Kursene blir dyrere og obligatoriske. Montessoriskolene betaler 0.6% av statstilskuddet til NMF i årsavgift. I praksis betyr dette at skolene betaler rundt 3.5 millioner kroner inn i NMF-kassa i året, for å få bruke en læreplan montessorimiljøet selv har utviklet over tid. Styret er også i ferd med å monopolisere montessoriutdanningen.

Hva er det som skjer? Svaret kan være å finne i professor Terje Tvedts  bok: ”Det internasjonale gjennombruddet”. Han beskriver: ”Det humanitære politiske kompleks” et sammensurium av felles globale maktinteresser: politiske partier, spesielt SV, men også Høyre i Norge, internasjonale hyper-kapitalister (Soros, Gates, Zuckerberg) og internasjonalt hjelpearbeid, ikke minst i regi av FN.

En sammenbindende interesse her er ”filantropi”. Filantropi er opprinnelig: uegennyttig veledighet. Men de senere år ser vi hvordan Ikke-statlig organisasjoner (Non Governmental Organizations eller forkortet til NGO), statlig politkk og kapitalisme er blitt tvunnet sammen i et filantropisk "kompleks". Norsk Montessoriforbund (NMF) kan se ut til i full fart å være på vei inn i dette.

1)I handlingsplanen 2017-19 for NMF ble nylig ”Montessori 2030” vedtatt som overordnet mål for norske montessoriskoler. I "Montessori 2030" heter det bl a: ”A centennial before the UN and the entire world agreed on a set of very ambitous, but crucial goals to save humanity, Maria Montessori built her pedagogical principals and philosophy on the same vision.”. Flere montessoriskoler er blitt FN-skoler. Montessoripedagogikk veves inn i politiske bærekraftmål. En filantropisk-ideologi overordnes som mål i "Montessori 2030". Montessoripedagogikken reduseres da til metode for å nå disse målene og montessoriskolene blir innlemmet i det "humanitære politiske kompleks”. Med andre ord: Politikken er overordnet pedagogikken.

2) Styreleder Ingrid Stange i NMF, pådriver for "Montessori 2030", er også styreleder i  ”Partnership for Change”. De driver globalt med sosial innovasjon ut fra et prinsipp om at det er ingen motsetning mellom kommersiell forretningsdrift og sosialt hjelpearbeid. Hun har forbindelse med flere av storkapitalistene og politikerne nevnt over. Hun betegner seg i likhet med disse som filantrop.

3)  Montessoriskolene i Drammen og Stavanger drives av selskaper styrt av sentrale personer i den norske delen av den islamistiske Gülen-bevegelsen. Også Gülen-bevegelsen er opptatt av filantropi.

NMF synes å ha gått fra å være en frivillig, ideell organisasjon som skal tilrettelegge for montessoripedagogikk i Norge til å bli politisk pengemaskin, et redskap for styrelederens globale filantropiske ambisjoner. Å ha varemerket ”montessori” og nærmere 100 norske montessoriskoler i ryggen, er da ikke så dumt. Spørsmålet er: Er de norske montessoriskolene, og foreldrene som sender barna sine på montessoriskoler rundt om i landet, klar over hva som foregår? Og, er Utdanningsdirektoratet, som utbetaler statstilskuddet, som kun skal gå til skoledrift og elevenes beste, klar over hva de gir penger til?