26. jul, 2018

Hvorfor, i alle dager, velger noen hjemmeundervisning (HU)?

 Antall HU-ere i Norge er under 1 promille. Ellers i Europa, bortsett fra England, er antallet HU-ere også svært lavt. I USA er det mange flere (over 3 %). Selv om HU er et mikrofenomen, er grunnene  til hvorfor noen foreldre gjør noe så drastisk som å ikke  å sende barna på en grunnskole, men velger å undervise dem selv, viktig. Slik kunnskap om skolens randsone kan fortelle noe viktig både om skole og samfunn.     

 Det har vært forsket mye på motiver for HU. De mest kjente er klassikerne  Van Galen (1991) og Stevens (2001). Senere kan man legge til spesielt Isenberger (2007), Gaither (2008) og Lois (2012). Grovt oppsummert viser denne forskningen to hoved-dimensjoner av motiver:

a) Religiøse  -  Pedagogiske. 

b) Prinsipielle – pragmatikere.

 De religiøse, for det meste konservative kristne, gir HU for å unngå en sekulær offentlig skole eller kristne privatskoler uten den rette bibeltolkning.

De pedagogiske er i mot skolens pedagogiske praksis eller skoleinstitusjonen overhode. Den største gruppen her er unschoolere, med en ideologi om at barna selv skal styre sin læring.

De prinsipielle gir HU av ideologisk overbevisning, enten religiøs eller pedagogisk.

De pragmatiske gir HU på grunn av sosiale problemer på skolen, f eks mobbing, eller sykdom, eller spesielle pedagogiske problemer oa. Slik HU kan være kortvarig og man skifter mellom skole og HU.

 Det er store forskjeller på antall religiøse HU-ere i ulike land. I USA er det mange religiøse HU-ere. I f eks Canada og England er det mindre religiøs HU og mer pedagogisk HU. I Norge i 2002 var det 30 % som sa religion var motivet, 40 % pedagogiske motiv, mens 45 %  hadde ulike typer av pragmatiske motiv, Beck (2006).

 Spiegler (2010) påviser at konklusjoner fra motivundersøkelser på HU er avhengig av om spørsmålene har åpne eller lukkete svar-alternativer og hvor generelle spørsmålene er.

 Hvis svar-alternativene er pedagogikk eller religion, er det mange religiøse HU-ere som svarer pedagogikk, selv om religion er vesentlig for deres HU. I Norge er det mange HU-ere som oppgir både pedagogiske og religiøse motiv, Beck (2006). For en del kan både pedagogiske og sosiale motiver spores tilbake til familiens religiøse tilhørighet, indirekte. Det kan derfor være mer religiøs HU enn det foreldrene selv svarer på undersøkelser.

 HU-forskning viser også at flere HU-ere i et område, kan være viktig for at en familie ”kommer over terskelen” og starter med HU.  På den måten ser det ut til at HU-ere ”klumper” seg. Man ser dette i USA. Men også at i de nordiske landene med få HU-ere, øker slik klumping. Mest kjent i Norden er den voksende HU-kolonien på Åland, hvor over 20 svenske HU-familier har bosatt seg, fordi HU i Sverige er nesten umulig, Storck Christensen (2018).

 I egen forskning finner jeg at:

1) Religiøse HU-ere er de som lengst har holdt på med HU og bruker mest tid på HU. Disse underviser også oftere barna direkte selv, setter dem i mindre grad til internett og overlater dem mindre til seg selv, enn andre HU-ere, Beck (2006). Andre prinsipielle HU-ere, unschoolere, svarer at læring/HU foregår hele tiden, Beck (2015).

2) Jo flere år med pragmatisk HU, jo større blir sjansene for at gitt HU blir prinsipiell, Beck (2006).

 Antall HU-ere i USA vokste enormt fra 1990 til i dag. I USA er det nå ca 1.7 mill hjemmeunderviste elever, NCES (2016). En mindre nedgang er registrert siden 2012. Dette kan skyldes at noen HU-ere begynner å samle seg i egne halv-formelle HU-skoler. I Vest-Europa, bortsett fra England, er det få HU-ere. Man kan registrere mulige mindre økninger i f eks Danmark. I enkelte land i Øst-Europa, f eks Russland, er HU økningen betydelig. HU i Øst-Europa er i stor grad religiøst motivert. I Vest-Europa kan det se ut til at andelen av HU-er som driver med en eller annen variant av unschooling, øker.

 Tre mulige konklusjoner å trekke:

1) Det økende antallet religiøse HU-ere i Øst-Europa kan ha å gjøre med den økende sosialkonservatismen i disse landene.

2) En større andel av unschoolere i Vest-Europa kan ha å gjøre både med veksten i alternativ-livsstil-miljøer og veksten av miljø-opptatte (grønne).

3) Ser man, særlig i USA, men også andre steder, en antydning til at HU-ere går lei av ensomheten i HU og samler seg i mer eller mindre uformelle (skoleaktige) grupper?