10. mar, 2015

Uredelig skoleforskning

Christian Beck, Oktober 2103:

DETTE STEMMER IKKE: Norske elever har framgang i kunnskapstester og svenske tibakegang pga svensk skoleprivatisering og større forskjeller i svenske elevers sosiale bakgrunn - denne gangen TIMMS-resultater i matte for 8.klassinger

Boka S. Grønmo m fl (2013) «Opptur og nedtur», Akademika forlag er i dag presentert i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/samfunn/skoleprivatisering-ingen-suksess/. Med overskriften «Skoleprivatisering er ingen suksess» presenteres to hovedmomenter for at norske 8. klasse elever i motsetning til de svenske har bedret sine TIMMS-resultater i matematikk fra 2007 til 2011:

1)     Økende forskjeller i elevenes sosio-kulturelle status i Sverige, minkende i Norge.

2)     Økende privatisering av svensk skole.

Kommentar til 1):  Rapporten viser motsatt (figur 7.7) at både: a) sammenhengen mellom sosio-kulturell status og matte-resultater i 2011 og økningen i denne sammenhengen fra 2007 til 2011 for alle elevene i 8.klasse, er større i Norge enn i Sverige! Det er forskjellen mellom skoler som er blitt større i Sverige enn i Norge.

Kommentar til 2): I 2011 skårer svenske og norske 8. klasse elever temmelig likt på matte i TIMMS. Norge har fra 1995 til 2011 hatt større både oppturer og nedturer i TIMMS-resultater i matte enn Sverige. Det empiriske belegget for å knytte forskjeller i endringene i TIMMS-resultater mellom Sverige og Norge fra 2007 til 2011 (Sverige gått opp og Norge ned) til økt «privatisering» av svensk grunnskole, er temmelig spekulativt og jeg vil si galt. Svenskene har gradvis økt andelen av private grunnskoler fra midten av 90-tallet til i dag. Men selv i dag går bare 8 % av svenske grunnskoleelever i privatskoler (3 % i Norge). Det betyr at 92 % av de svenske 8. klasse elevene som er med i TIMMS går i den offentlige skole.

Denne boken (rapporten) bør leses med et kritisk blikk. Det er mange interessante tall og analyser her, men den er et eksempel på meta/sekundær analyse av store datamengder og avansert bruk av statistikk, hvor det blir vanskelig for andre enn de impliserte forskere, og deres oppdragsgivere (politikere, byråkrater) og kontrollere om konklusjonene er troverdige. Mistanke om politisert skoleforskning kommer snikende…

Mer om kritikk av slik forskningsbasert kunnskap: C. W. Beck og A. Hoëm (2013): «Kunnskap og virkelighet» Didakta Norsk Forlag.