10. mar, 2015

Hjemmeundervisning - et godt alternativ til skolen

Christian Beck, Vårt Land Januar 2014:

Blir det obligatorisk opplæring av 5-åringen i barnehagen, slik Direktør i NHO Kristin Skogen Lund og andre ønsker, får vi enda mer institusjonalisert barndom. Hjemmeundervisning er en institusjonaliseringsprotest.

Blir  Hjemmeundervisning er en grunnleggende demokratisk menneskerett, men også et korrektiv og et pedagogisk alternativ til skolen. Det siste kan få økt betydning i årene som kommer.

Hjemmeundervisningen startet historisk fordi det ikke var nok skoler. Den moderne hjemmeundervisning begynte i USA på 1960-tallet. Noen hippier forlot det rockete bylivet, dro ut på landet for å leve med naturen, drive økologisk jordbruk og skulle selvfølgelig undervise barna sine selv. Mange konservative kristne ble hjemmeundervisere på1980-tallet. I dag er hjemmeundervisning i USA, Canada og Australia i ferd med å bli normalisert.

Hjemmeunderviserne er vanskelig å telle. Myndighetene mener det er litt over 100 hjemmeunderviste elever i Norge (GSI). Det er nok flere, antagelig 3-400. USA er det suverent ledende hjemmeundervisningslandet i verden. I USA er det nå i følge offisielle kilder ca 1.7 millioner hjemmeunderviste elever, 3-4 % av alle i opplæringspliktig alder. I USA og enkelte delstater i Australia, hvor det allerede er mange hjemmeundervisere, er også veksten størst.

I Europa er situasjonen en annen. I Tyskland er hjemmeundervisning nærmest forbudt. Sverige fikk en ny skolelov i 2010, hvor hjemmeundervisning ble nesten umulig. 14 svenske hjemmeundervisningsfamilier har flyktet til Åland, som er under den mer liberale finske skoleloven. Det er i Europa en viss frykt for at innvandrere skal begynne med hjemmeundervisning og utvikle parallell-samfunn.

Når skole-Norges dom gis av pisa-resultater og nasjonale prøver, demonstreres en topp-tung statsstyrt skole, basert på en ”industrialisert pedagogikk”.Hjemmeundervisning er det motsatte av industrialisert pedagogikk, en personlig småskala-opplæring, ofte med mye bruk av Internett.

Selv om enkelttilfeller av hjemmeundervisning er avslørt som skjul for barnemishandling, er det solid dokumentasjon for at seriøs hjemmeundervisning med tilsyn fra myndighetene, gir gode faglige læringsresultater og akseptabel sosialisering av barna.Noen hjemmeunderviser av pedagogiske grunner, andre av livssynsgrunner.Mange nye hjemmeundervisere oppgir sosiale problemer på skolen som grunnen til at de velger hjemmeundervisning.

I høst var det en debatt om fritak i skolen. Skulle foreldrene ha mulighet til å ta med ungene sine på ferie utenfor skoleferiene? Oslo svarte kontant nei. Flere foreldre protesterte og mente at dette måtte de selv få avgjøre. Dessuten, la mange til, det går utmerket an å gi ungene noe hjemmeundervisning på stranda i Thailand. Ser vi en ny trend i tiden hvor foreldrene lar familielivet sette grenser for skolens myndighetsområde og at foreldrene ikke setter likhetstegn mellom skole og kunnskap?

Kanskje beveger vi oss etter hvert over i en tid med mer hjemmeundervisning og en mer åpen og fleksibel skole, hvor hjemmeundervisning blir sett på som et spennende eksperiment og alternativ til skolen, og hjemmeunderviserne som noen skolen ønsker å samarbeide med og lære av.

Norske skolemyndigheter har til nå vært lite begeistret for hjemmeundervisning. Det kan være de er bekymret for barna eller ser hjemmeundervisning som en trussel mot skolen. Begge bekymringene virker unødige. Mange hjemmeundervisere vil gjerne samarbeide med skolen, ha noe skole og noe hjemmeundervisning, men dette blir sjeldent tillatt. I USA, Canada og Australia er slikt samarbeid blitt mer alminnelig.

19. og 20. januar arrangeres den internasjonale konferansen: ¨Home education - mainstream tomorrow” (Hjemmeundervisning – vanlig i morgen) på Blindern, Universitetet i Oslo. Hjemmeundervisere og forskere fra flere europeiske land deltar. Her er det anledning til å oppdatere seg på temaet.